GNU-logoen
Av .
Lisens: Gnu FDL

GNU er et operativsystem som består av fri programvare. Dette betyr at programvaren lages og distribueres på en slik måte at den gir brukerne mulighet til å skreddersy, endre, eller bygge videre på, systemet etter sine egne behov. GNU er et såkalt «Unix-lignende» system og blir vedlikeholdt av organisasjonen Free Software Foundation (FSF), som ble stiftet av Richard Stallman i 1985.

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk ‘GNU is Not Unix’

Hovedprinsippet bak GNU er at enhver bruker som ønsker å bruke dette verktøysettet skal ha fullt innsyn i kildekoden, og både ha teknisk mulighet og juridisk rett til å endre og tilpasse kildekoden (verktøykomponentene) til sin egen bruk og preferanser, og rett til å dele verktøyet, også med endringer, med alle andre.

Alle komponentene i systemet består derfor av fri programvare, slik at all kildekode er åpen kildekode.

At systemet er Unix-lignende betyr at det benytter samme eller tilsvarende strukturer, funksjoner og design som Unix.

Historikk

Richard Stallman
Programmereren Richard Stallman etablerte organisasjonene GNU Project i 1983 og Free Software Foundation i 1985.
Av .
Lisens: CC BY ND 3.0

Programmereren Richard Stallman opplevde på begynnelsen av 1980-tallet at det akademiske IT- og programutviklingsmiljøet han var en del av begynte å dø ut. Han mislikte at programvare i økende grad ble sett på som forretningshemmeligheter som ikke lenger skulle deles med andre i et intellektuelt og faglig fellesskap, samtidig som brukerne av programvaren mistet kontroll og innsyn i funksjonene.

Stallman bestemte seg for å utvikle et alternativ som ville ivareta både utviklernes faglige fellesskap og brukernes og programutviklernes mulighet for og rett til fribruk, modifikasjon og distribusjon av alle programvarekomponentene. Han nedla et betydelig arbeid med både å konstruere programvaren og formulere rettigheter og lisenser for den.

Eksisterende Unix-løsninger kunne ikke brukes direkte på grunn av juridiske restriksjoner knyttet til opphavsrett og patenter. I tillegg kunne ikke navnet Unix brukes da dette er beskyttet merkevare. Stallman kalte derfor systemet han utviklet for GNU — et rekursivt akronym som står for «GNU is Not Unix».

Stallman ble med dette grunnleggeren av Fri Programvare-bevegelsen. Han etablerte organisasjonene GNU Project i 1983 og Free Software Foundation i 1985.

Copyleft og GPL

Stallman konstruerte lisenser som skulle gi samme lisensrettigheter til alle, og gjøre det vanskelig å frata noen disse rettighetene. Han kalte dette Copyleft, som en motsats til Copyright. Der copyright gir eksklusive (eller større) rettigheter til «eierne» (eller de første leddene i brukerkjeden), er copyleft designet for å gi samme bruksrettigheter til alle brukere for all tid. Copyleft forutsetter og er en variant av copyright, fordi det er copyright som ligger under og sikrer de allmenne fribruksrettighetene som copyleft gir. The GNU General Public License (GPL) var den første copyleft-lisensen (1989), og både GPL og copyleft ble skapt av Stallman.

GNU har «strenge» copyleft-lisenser. Det finnes mer permissive copyleft-lisenser, og det finnes enda mer permissive lisenser som ikke er copyleft. Permissiv betyr at førstebrukeren av programvaren har lov til å «gjøre mer» med programvaren i form av å innføre begrensninger for senere brukere gjennom kombinasjon med proprietær programvare, tekniske sperrer, strengere lisens og lignende. En permissiv lisens innebærer dermed at førstebruker kan «ta seg friheter» til å redusere andre brukeres frihet ved å styre hvordan de senere brukerne kan bruke programvaren. Jo mer permissiv, jo mindre frihet blir det til de senere leddene. Streng copyleft innebærer at lisensen ikke kan endres, slik at alle brukere har nøyaktig de samme frihetene og rettighetene, også i forhold til endrede/senere versjoner av programvaren.

GNU-prosjektet lagde GNU-programvaren, og var forløperen for Free Software Foundation (FSF) som over tid har utviklet mye fri programvare. Både GNU-prosjektet og FSF ble stiftet av Stallman og organisert tradisjonelt på en akademisk måte med et lederskap som måtte godkjenne alle endringer etter mye testing og vurdering. Det ga god, gjennomprøvd programvare, men det ga også en langsom utviklingsprosess der en del frivillige bidragsytere falt fra på grunn av treghet og topptunghet i beslutningsprosessene. Linux ble til sammenlikning crowdsourcet mye mer, som ga raskere utvikling og mer oppmuntring til bidragsyterne, og dermed raskere utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tozzi, Christopher. For Fun and Profit. A History of the Free and Open Source Software Revolution. The MIT press, 2017.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg