Friedebert Tuglas, estisk forfatter og kritiker. Fra 1905 sammen med G. Suits leder av den litterære gruppen Det unge Estland, deltok i revolusjonen 1905 og levde deretter i eksil til 1917. Etter hjemkomsten var han med på dannelsen av Siuru, og medvirket avgjørende til opprettelsen av en estisk forfatterforening (1922), der han var formann i fem perioder mellom 1929 og 1940. Han ble utnevnt til «folkedikter av sovjetrepublikken» i 1946, men falt siden i unåde.

Tuglas nådde høyest i sine noveller, og hevet estisk novellekunst opp til et nytt nivå. De åndsretningene som er sterkest representert i forfatterskapet hans, er nyromantikk og symbolisme. Sjarmerende er den selvbiografiske barndomsromanen Lille Illimar (1937). Han skrev glimrende memoarer og reiseskildringer, og står i ettertidens bevissthet som skaperen av disse sjangerne i Estland. Dessuten var han en betydelig oversetter og litteraturkritiker, med artikler og avhandlinger om estisk og utenlandsk diktning (bl.a. Ibsen og Shakespeare). En utgivelse av hans samlede verker ble påbegynt i 1986.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.