Friedebert Tuglas, estisk forfatter og kritiker. Fra 1905 sammen med G. Suits leder av den litterære gruppen Det unge Estland, deltok i revolusjonen 1905 og levde deretter i eksil til 1917. Etter hjemkomsten var han med på dannelsen av Siuru, og medvirket avgjørende til opprettelsen av en estisk forfatterforening (1922), der han var formann i fem perioder mellom 1929 og 1940. Han ble utnevnt til «folkedikter av sovjetrepublikken» i 1946, men falt siden i unåde.

Tuglas nådde høyest i sine noveller, og hevet estisk novellekunst opp til et nytt nivå. De åndsretningene som er sterkest representert i forfatterskapet hans, er nyromantikk og symbolisme. Sjarmerende er den selvbiografiske barndomsromanen Lille Illimar (1937). Han skrev glimrende memoarer og reiseskildringer, og står i ettertidens bevissthet som skaperen av disse sjangerne i Estland. Dessuten var han en betydelig oversetter og litteraturkritiker, med artikler og avhandlinger om estisk og utenlandsk diktning (bl.a. Ibsen og Shakespeare). En utgivelse av hans samlede verker ble påbegynt i 1986.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.