Freden i Traventhal var en fredsavtale og separatfred etter den kortvarige krigen i 1700 under den store nordiske krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Den ble inngått i Traventhal i Holstein 18. august 1700.
Fredsavtalen ble inngått etter at krigen kun hadde vart siden februar. Det kom ikke til krigshandlinger i Norge, men i sør invaderte en dansk hær Sveriges alliansepartner hertugdømmet Holstein-Gottorp og beleiret festningen Tönningen. Foranledningen til avtalen var at en svensk hær på 10 000 soldater ledet av Karl 12. invaderte Sjælland i Danmark og truet hovedstaden København.
Fredsforhandlingene foregikk i hertugene av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plöns jaktslott i byen Traventhal, ved Segeberg i Holstein.
Freden ble sluttet under press fra de såkalte sjømaktene England og Nederland, partene selv hadde liten innflytelse. Danmark-Norge måtte anerkjenne hertugen av Gottorp, Frederik 4.s, selvstendighet og betale krigsskadeerstatning til han, mens de svenske styrkene skulle forlate Sjælland.
Sveriges villighet til å inngå en separatfred skyldtes ønsket om å skille Danmark-Norge fra sine alliansepartnere Sachsen og Russland, som fremdeles var med i krigen, i tillegg til at hertuginnen av Holstein-Gottorp var Karl 12.s eldre søster Hedvig Sofia. Selv om situasjonen fra før krigen dermed ble gjenopprettet, var freden reelt sett kun en våpenhvile mellom Danmark-Norge og Sverige i den store nordiske krig. For Sveriges del fortsatte dessuten krigen mot de gjenværende alliansepartnerne,
I 1709 gikk Danmark-Norge på nytt med i krigen, da kong Frederik 4.s krigserklæring innledet elleveårskrigen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.