steady-state-teorien

Steady-state-teorien er en tidligere kosmologisk modell hvor universet i stor skala er likt overalt og til alle tider, i tråd med det perfekte kosmologiske prinsipp. Universet har derfor, ifølge teorien, ingen begynnelse og vil aldri ta slutt, og det har konstant massetetthet. Teorien er nå forlatt til fordel for big bang-teorien.

Faktaboks

Uttale
stˈedi steit-

Steady state-teorien tar utgangspunkt i at rommet er flatt, det vil si at rommet følger evklidsk geometri, og at Hubble-parameteren H, som beskriver ekspansjonsraten til universet, ikke endrer seg med tiden. For å kompensere for at rommet utvider seg, krever modellen at det kontinuerlig dannes ny materie for å opprettholde konstant massetetthet i universet.

Steady-state-teorien ble fremsatt av de britiske astronomene Hermann Bondi og Thomas Gold, og matematisk utformet av Fred Hoyle i 1948. Teorien var på den tiden én av to rivaliserende teorier, hvor den andre teorien var big bang-teorien. Oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 1965 var et stort nederlag for steady-state-teorien, da teorien ikke kan forklare denne strålingen.

Big bang-teorien er nå allment akseptert som den ledende kosmologiske teorien for universet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg