Steady-state-teorien er en kosmologisk modell hvor universet i stor skala er likt overalt og til alle tider, i tråd med det perfekte kosmologiske prinsipp. Universet har derfor, ifølge teorien, ingen begynnelse og vil aldri ta slutt, og det har konstant massetetthet. 

Teorien tar utgangspunkt i at rommet er flatt, det vil si at rommet følger evklidsk geometri, og at Hubble-parameteren H, som beskriver ekspansjonsraten til universet, ikke endrer seg med tiden. For å kompensere for at rommet utvider seg, krever modellen kontinuerlig dannelse av ny materie for å opprettholde konstant massetetthet. 

Steady-state-teorien ble fremsatt av de britiske astronomer Hermann Bondi og Thomas Gold, og matematisk utformet av Fred Hoyle i 1948. Teorien var på den tiden én av to rivaliserende teorier, hvor den andre teorien var big bang-teorien. Oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 1965 var et stort nederlag for steady state-teorien, da teorien ikke kan forklare denne strålingen. Big bang-teorien er nå allment akseptert som den ledende kosmologiske teorien for universet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.