Palestinsk film er påvirket av Hamas' konservative kultursyn og kontroll, men det er fremdeles nokså høy produksjon.
Kinoene har nesten kontinuerlig vært stengt på Gazastripen siden den første intifadaen i 1987, da mange kinoer ble fullstendig ødelagt eller nedbrent. Sporadiske offentlige filmvisninger og -festivaler har de siste årene blitt gjennomført i Gaza, og det finnes åpne kinoer på Vestbredden.
Det ble laget film i Palestina helt fra begynnelsen av stumfilm-æraen. I likhet med mange andre arabiske land fikk Palestina besøk av utsendte filmfotografer tilknyttet Lumière-brødrene fra slutten av 1890-årene. Innflytelse fra utlandet bidro til nasjonalt initiativ.
De første filmopptakene man kjenner til fra Palestina, var filmet av Lumière-filmskaperen Jean Alexandre Louis Promio, som filmet scener fra Jaffa og Jerusalem i 1897. Den første filmen man vet om som ble skutt i sin helhet i Palestina, var The First Film of Palestine (1911), en dokumentar laget av Murray Rosenberg fra The English Zionist Federation.
På grunn av sine mange religiøse minnesmerker og valfartssteder var Palestina gjenstand for stor interesse fra filmpionerer fra mange land. Den første fiksjonsfilmen laget i Palestina var den amerikanske produksjonen From the Manger to the Cross (1912), i regi av Sidney Olcott.
Etter at palestinerne ble drevet på flukt i 1948, opplevde en moderat, men begynnende filmbransje et tilbakefall, og filmindustrien i det som ble staten Israel vokste frem. Palestinske filmskapere laget fortsatt film, men nå i arabiske land de hadde flyktet til. Film i Palestina fikk imidlertid et nytt gjennombrudd etter at den revolusjonære bevegelsen fikk fotfeste på slutten av 1960-tallet.
Organisasjonen Fatah bidro filmkulturelt gjennom opprettelsen av the Palestine Film Unit, et produksjonsledd anført av filmskapere som Hani Jawhariyyeh, Salafa Mersal og Mustafa Abu Ali. Enheten hjalp til med å etablere The Palestinian Film Group (senere Palestine Films — en del av PLOs informasjonsdepartement).
I 2006 ble Paradis nå (2005) nominert til Oscar for beste internasjonale film, som den første palestinske filmen noensinne. Fortellingen kretser rundt to barndomsvenner som rekrutteres til selvmordsbombing, et tema regissør og manusforfatter Hany Abu-Assad har uttalt at han ønsket å belyse fra et mer humanistisk perspektiv. I 2014 ble Abu-Assad Oscar-nominert til samme pris igjen for den psykologiske thrilleren Omar (2013), som også vant Juryprisen i Un Certain Regard-seksjonen i Cannes.
Mellom 2006 og 2019 ble det produsert 547 palestinske filmer av et samlet antall på 369 regissører. En årsak til det høye tallet er en økning i arabiske filmfestivaler som bidrar med finansiering/subsidiering, organisering av visninger og utdeling av priser. Store, internasjonale filmfestivaler har også valgt palestinske filmer inn i sine konkurranseprogram. Dette har bidratt til økt oppmerksomhet og produksjonsmuligheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.