Ernst Faber

Kina hadde tidligere vært stengt for vestlige misjonærer, men ble åpnet for misjon etter Opiumskrigen og fransk-kinesiske avtaler i 1858 og 1860. Mange kinesere opplevde at misjonen var en del av påtvunget vestlig kulturpåvirkning. Tysklands samling i 1871 førte også til at landet ønsket å markere seg internasjonalt og etablere seg i Kina. Den tyske regjering ble en aktiv støttespiller for tysk misjon i Kina. Denne støtten kom også fordi Tyskland ønsket å etablere seg med handel og som en kolonimakt.

I 1885 forlot han det Rhinske misjonsselskap etter en konflikt som både hadde teologiske og personlige dimensjoner. I en kortere periode arbeidet han som uavhengig misjonær i Hongkong, men ble så ansatt som misjonær i Den allmenne protestantiske misjonsforening (Allgemeine Evangelische-protestantische Missionsverein). Dette var en liberal misjonsforening som var åpne for dialog om trosspørsmål. Det Rhinske misjonsselskap var negativ til slik dialog.

Faber startet med språk- og kulturstudier og publiserte en rekke arbeider som fikk betydning for misjonærer og forskere på kinesiske forhold. Han publiserte omfattende både på engelsk, tysk og kinesisk. Arbeidene på kinesisk var rettet mot kinesiske intellektuelle, og formidlet både hans forståelse og fortolkning av det kinesiske samfunn og europeisk kristen tenkning. Faber etterlot seg et større ikke ferdigstilt verk om kinesiske klassikere.

Faber publiserte på tvers av akademiske grenser og skrev også om medisin og botanikk.

Faber fokuserte på problemer alle nasjoner må løse som fattigdom, utdanning og forsvar. Han sammenlignet vestlige nasjoners løsninger med kinesiske og argumenterte for at vestlig tenkning kunne framskynde en modernisering i Kina

I 1899, samme år som han døde, kom Faber med advarsler mot europeisk etablering av kolonier i Kina. Han mente kolonier vill føre til vedvarende konflikter og hemme en positiv kulturutveksling. Bokseroppstanden (1899–1901) bekreftet samme år Fabers dystre spådommer.

Faber er en av de få vestlige misjonærer som kinesiske forskere også under kommunismen har hatt et positivt forhold til. Hans egen utvikling fra å være en del av misjonstiltak som ble oppfattet som en del av vestlig imperialisme til å ble skeptisk til kolonialismen, men samtidig holde fast på behovet for endringer i det kinesiske samfunn har bidratt til å gi ham et positivt ettermæle. Han vektla verdiene i kinesiske tenkning og dialog på tvers av tro og ideologi.

• Kina
• kristen misjonsvirksomhet
• misjon
• Shanghai

• Cornell University The Works of Ernst Faber

• Faber, E. (1902). A Systematical Digest of the Doctrines of Confucius, Second Edition. Shanghai: General Evangelical Protestant Missionary Society of Germany
• Faber, E. (1897). Problems of Practical Christianity in China. London: J. Tamblyn.
• Faber, E. (1897). The Principal Thoughts of Ancient Chinese Socialism. Or. The Doctrine of the Philosopher Micius. Shanghai: Prestbyterian Mission Press
• Faber, E. og Kranz, P. (1902). Chronological Handbook of the History of China. Shanghai: General Evangelical Protestant Missionary Society of Germany
• Forsyth, R. (1912). The Sacred Province of China. Shanghai: Christian Litterature Society (CLS).
• MacGillvray, D. (1907). A Century of Protestant Missions in China (1807 – 1907). Shanghai: Christian Litterature Society (CLS).
• Wu, Albert (2014). Ernst Faber and the Consequence of Failure: A Study of a Ninteenth Century German Missionary in China, Central European History, Volume 47, No 1, Mars 2015, side 1 – 29.