Erlkönig

Erlkönig er et av Johann Wolfgang von Goethes mest kjente dikt og har en fast plass i tysk litterær kanon. Diktet ble skrevet i 1782, og hører med til Goethes naturmagiske ballader som han skrev i den litteraturhistoriske perioden Sturm und Drang. Tittelen stammer fra Johann Gottfried Herders feilaktige oversettelse av et dansk sagn om alvekongen med originaltittelen «Ellekonge».

Balladen, som består av åtte strofer, forteller den dramatiske historien om en far som rir gjennom natten med sin sønn i armene. Sønnen mener at han ser alvekongen og hans døtre og at disse forsøker å lokke ham til seg. Faren forsøker å bortforklare sønnens hallusinasjoner med naturfenomener, som blant annet et tåkeslør. Da faren kommer fram til bestemmelsesstedet, ligger sønnen død i armene hans.

Balladen har blitt tonesatt mange ganger, blant annet av Carl Loewe (1818) og Franz Schubert (1821). Også i nyere tid har Erlkönig inspirert musikere, blant andre Achim Reichel (født 1944). Mange kunstnere har illustrert diktet, blant andre Moritz von Schwind. Ved Saaleaue i nærheten av Jena står en statue som skal forestille alvekongen, lagd av billedhuggeren Otto Späte (født i 1852, dødsår ukjent). Balladen er også populær som utgangspunkt for parodier.