El Salvadors politiske system

Grunnloven av 1983 fastslår at El Salvador er en enhetsstatlig, demokratisk og presidentstyrt republikk. Presidenten må stille for et parti, velges i allmenne valg for fem år og kan ikke gjenvelges. Dersom én kandidat ikke får absolutt flertall i første valgomgang, går de to som fikk flest stemmer videre til en andre valgomgang. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef og har ansvaret for utarbeidelsen av budsjett- og lovforslag. Han leder også utenrikspolitikken og er ansvarlig for å organisere og lede forsvaret og sikkerhetsstyrkene.

Nasjonalforsamlingen, kalt Asamblea Legislativa, den lovgivende forsamling, har 84 medlemmer som velges gjennom allmenne valg for tre år av gangen. Slik faller president- og parlamentsvalg sammen hvert femtende år (1994, 2009, 2024, etcetera). Stemmerettsalderen er 18 år. Fra og med 2013 har salvadoranske borgere i utlandet også anledning til å avlegge stemme.

Fredsavtalene fra 1992 utfyller grunnloven gjennom å opprette et valgråd (Tribunal Supremo Electoral) med rang som egen statsmakt. Fredsavtalene hjemler også landets menneskerettighetskommisjon og en nasjonal politistyrke som ble til gjennom å fusjonere tre tidligere ordensstyrker samt deler av opprørsstyrkene til FMLN.

Forfatningen slår fast at suvereniteten hviler i folket og at de politiske partiene er den eneste kanal for å uttrykke dets vilje. Mens El Salvador fram til borgerkrigen (1979–1991) var preget av stadige kupp og omfattende militær intervensjon i politikken, har landets politikk etter fredsslutningen vært dominert av to store, fasttømrede partier med røtter i konfliktens parter. ARENA representerer høyresiden og ble dannet av til dels ekstreme høyregrupper; FMLN representerer venstresiden og ble til som en legalisering (gjennom fredsavtalene) av en allianse av både til dels svært radikale og mer moderate krefter.

ARENA vant alle presidentvalgene fra 1994 til 2009, siden har FMLN vunnet. Ingen av de to store har imidlertid hatt flertall alene i nasjonalforsamlingen, men har måtte søke støtte hos de gamle partiene fra før krigen – det kristendemokratiske PDC og det konservative PCN – eller hos nyere partier dannet av avskallinger fra ARENA og FMLN.

Med sine sterke apparater er partiene i El Salvador mer stabile enn ellers i regionen. På den annen side regnes El Salvador for å ha Latin-Amerikas mest polariserte nasjonalforsamling med stagnasjon som følge. Ved siden av partiapparatene har visse grupper stadig stor makt, så som offiserskorpset, gods- og næringslivseiere, fagforeninger og kirkesamfunn. Dessuten er den omfattende kriminaliteten en betydelig utfordring for de salvadoranske statsmaktene.

Administrativt er El Salvador inndelt i 14 provinser (departamentos) og 262 kommuner (municipios). Presidenten utpeker guvernører til å styre provinsene, kommunene velger hvert tredje år en ordfører og et antall rådspersoner ut fra kommunens folketall. Kommunene har ikke selvstendig skattleggingsrett. Budsjettene tildeles ut fra en sekkepost på nasjonalbudsjettet slik at regjeringen (presidenten) har stor makt også i lokalpolitikken.

Domstolvesenet omfatter en høyesterett med fire kamre, 201 førsteinstansretter, 322 fredsdomstoler (for forseelser og tvistemål) og 26 appelldomstoler. Høyesteretts 15 magistrater utnevnes av nasjonalforsamlingen med to tredels flertall og for ni år av gangen slik at fem nye velges hvert tredje år.

Høyesteretts førstekammer prøver lovers forenlighet med grunnloven. I og med at dommerne utnevnes av nasjonalforsamlingen har domstolene tradisjonelt vært sårbare for politisk påvirkning og det var et krav i fredsavtalen i 1992 at hele Høyesterett skulle skiftes ut. Dette skjedde imidlertid først i 1994, etter at regjeringen hadde gitt amnesti til de krigførende parter. Med hjemmel i fredsavtalene ble dog domsstolsrådet (Consejo Nacional de la Judicatura) gjort til et uavhengig organ som skal sile kandidatene til dommervervene og overvåke deres embetsutøvelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.