El Salvadors politiske system

Forfatningen slår fast at suvereniteten hviler i folket og at de politiske partiene er den eneste kanal for å uttrykke dets vilje. Mens El Salvador fram til borgerkrigen i 1979–1991 var preget av stadige kupp og omfattende militær intervensjon i politikken, har landets politikk etter fredsslutningen vært dominert av to store, fasttømrede partier med røtter i konfliktens parter. ARENA representerer høyresiden og ble dannet av til dels ekstreme høyregrupper; FMLN representerer venstresiden og ble til som en legalisering (gjennom fredsavtalene) av en allianse av både til dels svært radikale og mer moderate krefter.

ARENA vant alle presidentvalgene fra 1994 til 2009, siden har FMLN vunnet. Ingen av de to store har imidlertid hatt flertall alene i nasjonalforsamlingen, men har måtte søke støtte hos de gamle partiene fra før krigen – det kristendemokratiske PDC og det konservative PCN – eller hos nyere partier dannet av avskallinger fra ARENA og FMLN.

Med sine sterke apparater er partiene i El Salvador mer stabile enn ellers i regionen. På den annen side regnes El Salvador for å ha Latin-Amerikas mest polariserte nasjonalforsamling med stagnasjon som følge. Ved siden av partiapparatene har visse grupper stadig stor makt, så som offiserskorpset, gods- og næringslivseiere, fagforeninger og kirkesamfunn. Dessuten er den omfattende kriminaliteten en betydelig utfordring for de salvadoranske statsmaktene.

Administrativt er El Salvador inndelt i 14 provinser (departamentos) og 262 kommuner (municipios). Presidenten utpeker guvernører til å styre provinsene, kommunene velger hvert tredje år en ordfører og et antall rådspersoner ut fra kommunens folketall. Kommunene har ikke selvstendig skattleggingsrett. Budsjettene tildeles ut fra en sekkepost på nasjonalbudsjettet slik at regjeringen (presidenten) har stor makt også i lokalpolitikken.

Domstolsvesenet omfatter en høyesterett med fire kamre, 201 førsteinstansretter, 322 fredsdomstoler (for forseelser og tvistemål) og 26 appelldomstoler. Høyesteretts 15 magistrater utnevnes av nasjonalforsamlingen med to tredels flertall og for ni år av gangen slik at fem nye velges hvert tredje år.

Høyesteretts førstekammer prøver lovers forenlighet med grunnloven. I og med at dommerne utnevnes av nasjonalforsamlingen har domstolene tradisjonelt vært sårbare for politisk påvirkning og det var et krav i fredsavtalen fra 1992 at hele Høyesterett skulle skiftes ut. Dette skjedde imidlertid først i 1994, etter at regjeringen hadde gitt amnesti til de krigførende parter. Med hjemmel i fredsavtalene ble dog domstolsrådet (Consejo Nacional de la Judicatura) gjort til et uavhengig organ som skal sile kandidatene til dommervervene og overvåke deres embetsutøvelse.

• El Salvadors nasjonalsang
• Mynt, mål og vekt i El Salvador
• El Salvadors forsvar