født i Oslo, norsk komponist, fiolinist og bratsjist. Studerte fiolin, debuterte 1914 i Oslo. 1918–19 var han konsert- og kapellmester i Stavanger, 1919–43 ansatt i Filharmonisk Selskaps orkester, fra 1928 som solobratsjist. Han hadde sin første komposisjonsaften 1917 i Oslo. 1937–61 var han knyttet til Musikkonservatoriet i Oslo som lærer i komposisjon og instrumentering. Kunstnerlønn fra 1951. I tidlige verker merkes impulser fra impresjonismen, senere er påvirkning fra Stravinskij og Bartók, til en viss grad også Hindemith, merkbar. Folkemusikken var også en viktig inspirasjonskilde for ham, hvilket verkene fra 1930- og 1940-årene vitner om. Brustad var en formens mester, la vekt på klarhet i uttrykket, presist profilerte temaer og en velbalansert instrumentering. Hans tonespråk er løst fra funksjonell harmonikk, men har som regel et tonalt feste. Utgav selvbiografien Liv og virke i ord og toner (1971).
Hovedverker
Orkesterverker og konserter
| 4 fiolinkonserter |
1922–61 |
| Concertino for bratsj og kammerorkester |
1932 |
| Rhapsodi for fiolin og orkester |
1933 |
| Concerto grosso: en studie for orkester |
1938 |
| 9 symfonier |
1948–73 |
| Ouverture for orkester |
1950 |
| Fra barnets verden – suite |
1955 |
| Konsert for klarinett og strykere |
1969 |
Kammermusikk
| Nature Morte for strykekvartett |
1926 |
| Norsk suite for bratsj og klaver |
1926 |
| Capricci for fiolin og bratsj |
1931 |
| Partita for bratsj |
1931 |
| Eventyrsuite for fiolin |
1932 |
| 3 fiolinsonater |
1935–57 |
| Trio nr. 1 for klarinett, fiolin og bratsj |
1938 |
| Fanitullsuite for fiolin |
1946 |
| Serenade (trio nr. 2) for fiolin, klarinett og fagott |
1947 |
| Sonate for fiolin og klaver |
1950 |
| Divertimento for fløyte |
1958 |
| Strykekvartett nr. 3 |
1959 |
| Suite for fiolin solo |
1969 |
| Fire bagateller for cello |
1969 |
| Serenade for blåsekvintett |
1969 |
Opera
Videre lesning
