Portrett av Boland fra 1996 av Copynoir. CC BY SA 3.0

Eavan Boland er en irsk poet og essayist. Hun er særlig kjent som den første markante kvinnestemmen i irsk diktning. Da den første kvinnelige presidenten i Irland, Mary Robinson, siterte Boland i sin tiltredelsestale i 1990, ble det signalisert et vannskille i landets kjønnspolitiske historie. Boland har vært en fanebærer for feminisme og en kritisk, postkolonial innfallsvinkel til irsk kultur. Morsrollen og storbyen har også vært viktige temaer i Bolands diktning, blant annet kombinert i det lengre diktet «Anna Liffey», som følger Dublins mest kjente elv, the Liffey.

Boland har skrevet mye om sin barndom. Moren, Frances Kelly, var en post-ekspresjonistisk maler, mens faren, Frederick Boland, var diplomat. Da Boland var seks år, ble faren utnevnt til irsk ambassadør i Storbritannia, og senere tjenestegjorde han også i USA. Da hun returnerte til Irland i en alder av fjorten år, var grunnlaget lagt for en sterk interesse for irsk identitet og historie, vinklet gjennom et kritisk outsiderperspektiv. Boland tok en grad i engelsk litteratur og språk ved Trinity College, Dublin, hvor hun senere også underviste. Siden 1996 har hun vært ansatt ved Stanford University, hvor hun foreleser i skrivekunst. Hun bor i både Palo Alto og Dublin.

Boland debuterte med diktsamlingen New Territory (1967). Viktige temaer for hennes forfatterskap – som mytologi, irsk historie, motiver fra malerkunsten, og forfatterens posisjon i forhold til den litterære tradisjonen – berøres allerede der. Med de påfølgende diktsamlingene – The War Horse (1975), In Her Own Image (1980) og Night Feed (1980) – tilføres imidlertid det karakteriske feministiske perspektivet, kombinert med en selvbiografisk tematisering av hverdagslighet. Selv om Boland på mange måter forblir en poetisk tradisjonalist, introduseres det i denne perioden også – under inspirasjon av blant andre Sylvia Plath og Adrienne Rich - en ny ledighet i behandlingen av eksisterende genrer og former. Den etterfølgende fasen av Bolands forfatterskap er den mest ambisiøse. I The Journey (1987), Outside History (1990), In a Time of Violence (1994) og The Lost Land (1998) etableres et stort dikterisk lerret, hvor personlige minner og erfaringer blir brukt som en innfallsvinkel til å utfordre kanoniserte fortellinger om kjønn, historie og nasjonal identitet.

Prosaverket Object Lessons: The Life of the Woman and the Poet in Our Time (1995) artikulerer flere av Bolands viktigste standpunkter fra denne tiden. Boka har et selvbiografisk utgangspunkt, og gjør rede for hvordan Boland – til tross for hennes respekt for klassiske irske poeter som W. B. Yeats og Patrick Kavanagh – opplevde en følelse av fremmedgjøring fra den poetiske tradisjonen som ung kvinne. Vendepunktet inntraff da hun innså at den irske tradisjonen reduserte kvinner til passive, nasjonalistiske emblemer. Alternativet til dette blir at kvinnelige poeter må skape sine egne bilder, og i denne virksomheten forholde seg aktivt og kritisk til tradisjonen.

Diktsamlingen Code (2001) ble i USA gitt tittelen Against Love Poetry. I både denne boka, Domestic Violence (2007) og A Woman Without Country (2014) har en følelse av fremmedhet preget Bolands diktning i økende grad. Moderniseringsprosessen i Irland, kombinert med det faktum at Boland har hatt USA som arbeidssted, fører til økt distanse til det spesifikt irske. Her vises det hvordan morsrollen endrer seg når barna blir voksne. Oppbrudd og forgjengelighet blir også temaer i tilknytning til Bolands beskrivelser av livet i en av Dublins forsteder. Oppfølgeren til Object Lessons, esaysamlingen Journey with Two Maps: Becoming a Woman Poet, ble utgitt i 2011 og vant PEN-prisen året etter. I tillegg til nye tematiseringer av Bolands feminisme, argumenterer denne artikkelsamlingen for en kombinasjon av modernisme og tradisjonalisme, og inneholder også essays om kvinnelige poeter – fortrinnsvis fra USA – som har fungert som viktige inspirasjonskilder for Bolands egen diktning.

Et utvalg av Bolands dikt og fotografier, som har Irlands hovedstad som motiv, ble i 2014 utgitt med tittelen A Poet’s Dublin. Boland har også redigert en antologi med tyske kvinnelige poeter, After Every War (2004), og vært medredaktør av en bok om skrivekunst: The Making of a Poem: A Norton Anthology of Poetic Forms (2000). Hun har vunnet flere priser for sin diktning, og er æresprofessor ved en rekke irske og amerikanske læresteder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.