Dvergvalseslanger er en familie av krypdyr i underorden slanger. Dvergvalseslangene omfatter én slekt med tre kjente arter. Det er små, gravende slanger som ikke er giftige og finnes i Sørøst-Asia. Gruppen er svært dårlig kjent og mindre enn 15 eksemplarer er samlet i verdens museer.
Dvergvalseslangene er kraftig bygget, med smalt, konisk hode, kort, avrundet hale og sylindrisk kropp. Skjellene er små, glatte og glinsende. Øynene er reduserte, og venstre lunge mangler. Bunnfargen er rødlig, med hvite og gule mønster og et rødt halebånd. Totallengden kan bli drøye 50 centimeter.
Restene av et bekkenbelte er bevart i form av rudimentære bakbein som stikker ut som klolignende sporer på hver side av kloakkåpningen. Beina i kraniet er fast sammenføyet og tennene er redusert til tre i overkjeven og fem i underkjeven.
De har et gravende levevis, noe som vises klart av det solide kraniet og den utholdende muskulaturen i fremste del av kroppen.
Det solide kraniet hindrer dvergvalseslangene fra å gape høyt som de fleste andre slanger. Den viktigste føden er derfor virvelløse dyr, som meitemark. Trolig kan de også spise ormeamfibier og små slanger.
Omtrent ingenting er kjent om artenes reproduksjon, men det kan tyde på at de legger små kull med egg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.