Duccios maleriske utgangspunkt var den senbysantinske kunsten. Påvirkningen viser seg både i maletekniske løsninger og komposisjonen av de figurscenene som finnes både i den vestlige og den østlige kirkens bildeprogram. Det mest iøynefallende er at han brukte gullgrunn for figurscenene. Gullet er i østlig tradisjon symbol for det uskapte lyset, det som fantes før solen ble skapt. Samme påvirkning finnes også i Marias presentasjon og i noen maletekniske forhold, som at han brukte grønn undermaling og grønne skygger i gjengivelsen av hud (karnasjon).
I den katolske kirken økte interessen for de helliges dennesidige liv og verdens natur og mangfold i løpet av 1100–1200 årene. Dette blir synlig i overgangen fra romansk til gotisk kirkekunst. Under innflytelse fra fransk gotikk fikk draperiene til Duccios figurer en mykere behandling, som viser en fysisk kropp under stoffet. Den elegante linje fremheves, samtidig med at personenes kommunikasjon seg imellom, bevegelser og holdning ble friere.
Duccio skapte rom og dybde i bildene ved å differensiere figurenes størrelse og ved at de overlapper hverandre. Romillusjonen er en forlengelse av betrakterens rom og virkeliggjør dem. Menneskene er individuelt fremstilt, og naturfremstillingene viser stor variasjon og artsmangfold.
Ett av panelene viser Kristus som henvender seg til fiskerne Andreas og Peter. Med gull som «atmosfære» utspiller det seg en scene der Kristus står på stranden med en talegest. Han er iført kjortel og kappe, og kappen hans er tegnet med en tynn dekorativ gullstrek. Andreas og Peter reagerer på det som blir sagt og uttrykker tvil og bekymring, De står i en båt som ligger dypt i vannet og trekker opp et garn. Både i vannet under båten og i garnet er det ulike fiskearter. Det er gotisk naturalisme satt inn i en bysantinsk estetisk form
La Maestà ble laget for å stå på hovedalteret i domkirken i Siena (1308–1309, nå i domkirkemuseet samme sted). Den er laget for å sees fra begge sider. På forsiden er en stor fremstilling av den tronende madonna med engler og helgener. På baksiden var det 14 paneler med scener fra Kristi liv. Den var 15 meter bred og 5 meter høy. Predellaen, fotstykket den stod på, og spirene ble fjernet på 1800-tallet. Panelene på baksiden ble dels solgt, dels gitt bort, og kan finnes i flere museer, som National Gallery i London. Maestà inneholdt et rikt bildeprogram som dekket Kristi liv og kirkens lære om Maria.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.