Etter forfatningen av 1978 (da landet ble uavhengig) er Dominica en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten er det formelle statsoverhodet. Han velges av nasjonalforsamlingen – forsamlingshuset – for en periode på fem år. Presidenten utnevner den reelle statslederen, statsministeren, som utgår av flertallspartiet i forsamlingshuset. Statsminister og regjering er ansvarlig overfor forsamlingshuset, som har 30 medlemmer, 21 representanter valgt i allmenne valg og 9 senatorer. Senatorene velges av presidenten etter forslag fra regjering (fem) og opposisjonsleder (fire). Forsamlingshuset velges for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Politikken har vært dominert av et høyreorientert frihetsparti og to arbeiderpartier. Politikken er for øvrig preget av en del sosiale og økonomiske spenninger, og av personlig rivaleri. Åpen konflikt og voldsbruk har av og til funnet sted.

Dominica er medlem av det karibiske fellesskap og fellesmarked. Det har også et nært fellesskap med de andre nabostatene i Windward-gruppen (Grenada, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene).

Administrativt er Dominica delt inn i 10 sogn. I hovedstaden og i et område befolket av indianere (karib-territoriet) er det begrenset lokalt selvstyre.

Den øverste domstol er den østkaribiske høyesterett i Saint Lucia, med en appellrett og en høyere rett. En av dommerne har sete i Dominica og leder der en domstol for summarisk jurisdiksjon. Det er også magistratretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.