Cornwall, eg. Cornwall and Isles of Scilly, grevskap (county) i Storbritannia, det sørvestligste i England, danner en halvøy mellom Atlanterhavet og Engelske kanal, grenser i øst til Devon; 3563 km2 med 537 500 innb. (2010), inkludert Scilly Isles som administrativt hører til Cornwall. Hovedstad: Truro; største by: Camborne–Redruth.

Landet er lavt, men kupert, særlig i det indre; høyeste punkt er Brown Willy (419 moh.) på Bodmin Moor. Kysten er sterkt innskåret, og danner mange gode naturhavner på sørkysten, som Falmouth og Penzance. Lengst mot sørvest deler landet seg i to halvøyer, som ender i  Land's End og Lizard Point. De største elvene er Tamar (som danner østgrensen) og Fal, som munner ut i Kanalen og Camel som faller ut i Atlanterhavet. Utpreget kystklima. Vegetasjonen er svært frodig på beskyttede steder langs kysten, mens det inne i landet er store ufruktbare strekninger med lyng- og krattvegetasjon.

Jordbruket er basert på melkeproduksjon, og på dyrking av tidlig-grønnsaker, frukt og blomster på gunstige steder langs kysten; det meste sendes til London. Cornwalls viktigste inntektskilde i eldre tid var bergverksdriften. Allerede fønikerne og romerne hentet tinn fra Cornwall, og en mengde gruver skriver seg fra den tid. Tinn- og kobberdriften er nå opphørt. Noe kaolin- og skiferproduksjon. Turismen er i dag den viktigste næringsgrenen, spesielt langs kysten. Mange små fiskehavner, som St. Ives, Newquay og Polperro, er blitt travle badesteder. Sammen med alle pensjonistene som har slått seg ned i Cornwall, har turistindustrien ført til store sosiale forandringer mange steder.

Cornwall var den siste del av England som ble erobret av sakserne. Fra 1503 bærer den engelske tronarving tittelen duke of Cornwall; tittelen er den eldste duketittel som fortsatt er i bruk, og tronarvingen har betydelige inntekter fra kronens eiendommer i Cornwall.

På grunn av den isolerte beliggenheten, holdt det keltiske språket seg lenger her enn i andre deler av landet. Den siste som snakket cornish, Dolly Pentreath, døde i 1777, men språket lever ennå videre i stedsnavn og i enkelte ord (jf. kornisk litteratur og språk). Cornwall er rikt på minnesmerker fra keltisk tid.

Navnet Cornwall er etter den gamle betegnelse på innbyggerne, Cornwealas, 'valiserne i Cornávia'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.