Charlottenlund – Trondheim – Store norske leksikon

Faktaboks

Charlottenlund

Uttale: sjalˈottnlund
Etymologi: Oppkalt etter eier Michael Voigts (1788–1879) datter, Charlotte Amalie.

Charlottenlund er en bydel i Trondheim kommune, tidligere Strinda, cirka fem kilometer øst for sentrum. Bydelen avgrenses av Strindfjorden i nord, Ranheim i øst, Brundalen/Leangen i vest og Jakobsli i sør.

Bydelen har i dag barne-, ungdoms- og videregående skole, sportsklubb, legesenter og kirke. Charlottenlund kirke ble innviet i 1973 og har 350 sitteplasser. I 2020 ble Charlottenlund gravlund åpnet, og avlastet Ranheim kirkegård.

Historisk skilles bydelen i to. Nedre Charlottenlund er området nærmest fjorden (Rotvoll – boligfeltet Nedre Charlottenlund – Grillstad), og Øvre Charlottenlund er området som strekker seg fra Kochhaugvegen og opp mot Jakobsli (Skovgård – Nyheim – Fredrikkefryd). Jakobsli har siden 1980-tallet feilaktig blitt brukt som stedsnavn for områdene på Øvre Charlottenlund.

Historikk

I 1854 kjøpte skipsbyggmester Michael Voigt (1788–1879) et større jordstykke som ble fradelt gården Grillstad. Der ble det bygd en ny gård som ble navngitt Charlottenlund etter hans datter, Charlotte Amalie (1829–1852), som døde ung. Gården lå nede ved fjorden, ikke langt unna Hasselbakkfjæra. I 1858 etablerte Voigt Charlottenlund verft i fjæra.

I 1890 ble Charlottenlund stoppested åpnet langs Meråkerbanen, og i 1899 fikk stoppestedet egen jernbanestasjon. NSB åpnet poståpneri på stasjonen i 1907, hvor Posten senere hadde postkontor fram til 1980.

Boligekspansjon

Utover 1910-tallet ble områdene til Charlottenlund gård utparsellert til villatomter. Charlottenlund var da allerede et kjent feriested for resurssterke borgere. I 1920-årene vokste det fram et lite tettsted ved jernbanestasjonen og ned mot fjæra. I løpet av dette tiåret ble navnet Charlottenlund tatt i bruk for å beskrive hele området fra fjæra og opp til grensen mot Jakobsli.

Under andre verdenskrig ble mange hus beslaglagt av de tyske okkupantene. Langs Sjøvegen på Nedre Charlottenlund ble det oppført boliger for tyske marineoffiserer. Disse ble etter krigen omgjort til sivile boliger og er i dag fredet.

Utbyggingen på Charlottenlund startet for alvor i begynnelsen av 1950-årene, da det ble reist en stor andel eneboliger, hovedsakelig på Øvre Charlottenlund. I 1962 åpnet borettslaget Skovgård Søndre med 120 leiligheter.

Bydelen blir til

I 1964 ble Strinda kommune, som Charlottenlund lå i, innlemmet, sammen med Tiller, Byneset og Leinstrand, i nye Trondheim kommune. Dette førte til utbygginger av nye bydeler i store deler av den nye kommunen. Samme år ble Charlottenlund barne- og ungdomsskole bygd på Øvre Rotvolls grunn.

Ytterligere boliger, med rekkehus og lavblokker ble bygd i perioden 1968–1969. I 1973 ble arbeidskirken Charlottenlund kirke innviet. Den har 350 sitteplasser og er i dag en del av Ranheim og Charlottenlund sokn, som ble slått sammen i 2020. Bydelen fikk eget legesenter i 1981.

Etter å ha opphørt i 1991, ble «Charlottenlund» i 2023 gjenopprettet som eget poststedsnavn for bydelen.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Trondheim

Knut A. Rosvold