Chan Chan, et av de største før-spanske byanlegg på Perus nordkyst; ligger mellom Stillehavet og byen Trujillo. Elven Río Moche gav muligheter for vanningsanlegg som gjorde den fruktbare ørkensletta dyrkbar året rundt. Dette må ha vært den viktigste forutsetningen for fast bosetning og en urbanisert tilværelse. I så henseende skiller Chan Chan og de andre kystbyene seg ut fra Andeshøylandet.

Chan Chan var en virkelig by, kanskje med flere hundre tusen innbyggere. I dag dekker ruinområdet ca. 18 km2. Byen har omfattet 10 store kvarterer. Disse var rektangulære og omkranset av opptil 9 m høye yttermurer av soltørket leire. Innenfor kvarterene finnes rester av reservoarer, hus, gravplasser og tempelplattformer. Noen steder finner man stukko-utsmykning og freskomalerier. Et karakteristisk trekk i bybildet er monumentale, terrasseformede tempelhøyder eller plattformer (huacas). Utgravninger har brakt for dagen store mengder keramikk, gull, sølv og kobber. På slutten av 1500-tallet fant spanierne gull i gravene til en verdi av over 300 mill. kr.

Chan Chan representerer den perioden som var preget av erobringer og etablering av nye statsdannelser. Disse har til dels fått betegnelsen «imperier», idet ekspansjon og erobring synes å ha karakterisert disse statene. Byen har hatt status av hovedstad i Chimú-kongedømmet, og tilhører den epoke og tradisjon som har fått navnet Chimú (1000–1476 e.Kr.). På høyden av sin makt skal Chan Chan-staten ha omfattet området fra Lima i sør til tropisk Ecuador.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.