Brikt Jensen

Jensen vokste opp i og ved Bergen. Familien hadde få bøker, men Brikt begynte tidlig å lese det han kom over, så ivrig at hans mor følte hun måtte advare sønnen om at han ikke kunne regne med å leve av å lese underholdningslitteratur og gå på kino.

Faren, som var postbud, ble arrestert oktober 1941 i forbindelse med illegalt arbeid og sendt til Nacht-und-Nebel-leir i Tyskland. Faren døde kort før fredsslutningen 1945.

Med en far i tysk fangenskap ble økonomien dårlig, men gutten fikk hjelp slik at han kunne fortsette på skolen. Da krigen sluttet, var det som om en ny verden åpnet seg – en verden som også var full av bøker. Brikt Jensen tok examen artium 1947 og reiste 1949 til Oslo for å studere.

Ved universitetet i Oslo studerte han litteratur og cand.philol. og mag.art. i litteraturhistorie 1955, og tok doktorgraden 1964 med avhandlingen Diktning eller psykologi om den franske forfatteren François Mauriac.

Allerede før studieårene begynte Jensen som korrekturleser og litterær bidragsyter i avisen Dagen i Bergen. Etter tiden i Frankrike begynte han å lese korrektur hos Gyldendal, og han var en tid konsulent hos Cappelen. Han begynte også som litteraturkritiker, først i Frisprog og senere i VG (1960–63). Ved Friundervisningen og Universitetet fikk han rike faglige og samfunnsmessige kontakter, og det ble noen travle år.

Jensen var lektor i norsk ved universitetet i Strasbourg 1957–59 og sekretær ved Studentenes Friundervisning 1960. 1961 ble han forskningsstipendiat, og året etter gikk han inn i en nyopprettet stilling ved Universitetet i Oslo, som kontorsjef i Universitetets Opplysningsvirksomhet.

1962 leverte han en innstilling til Kirke- og undervisningsdepartementet om norsk litteratur, et arbeid som bidrog til opprettelsen av Norsk kulturråd og Norsk kulturfond.

I Gyldendal var Harald Grieg på jakt etter en etterfølger, og han tilbød i første omgang Brikt Jensen stillingen som redaktør av forlagets litterære tidsskrift, Vinduet, samtidig skulle han være konsulent og rådgiver. Han var redaktør av tidsskriftet Vinduet 1964–69. Grieg fant sin etterfølger, Jensen ble 1965 ansatt som assisterende direktør i Gyldendal Norsk og fra 1970 til 1980 var han administrerende direktør i forlaget.

Det ble store forandringer i forlaget da Brikt Jensen overtok roret. Griegs patriarkalske ledelse ble avløst av desentralisering; avdelingene fikk større spillerom og satset ivrig for å sikre sin del av veksten i bokbransjen, enten det gjaldt skjønnlitteratur eller skolebøker, billigbøker eller verker. Forlaget vokste.

Ti år som administrerende forlagsdirektør var nok for Brikt Jensen. Det var litteraturen som opptok ham, ikke administrasjon, og han ble nå hovedkonsulent i forlaget fra 1981 til 1993. På få år utgav han en rekke bøker, dels om litteratur og forfattere, dels ut fra personlige tanker og erfaringer. Han redigerte samlinger med dikt og allmenn litteratur.

I NRK Fjernsynet ledet han den litterære programserien Bokstavelig talt 1984–90, og han deltok i radioprogrammer. Han tok også opp igjen sitt virke som litteraturanmelder, denne gang i Dagbladet (1992–96). Etter hvert fant han sin rette livsform på sørlige breddegrader, på små, mer eller mindre bortgjemte steder nær Middelhavet. Der har han lest, levd seg inn i miljøet og skrevet sine refleksjoner.

Som forfatter har han blant annet utgitt bøker om norsk litteratur og skrevet flere memoarer.

Brikt Jensen har hatt mange verv innenfor kulturlivet.

• Formann i Selskapet for utgivelse av Gamle Norske Håndskrifter 1969–79
• Formann i Den norske Forleggerforening 1972–75
• Formann i Kommunale Kinematografers Landsforbund og Norsk Kino- og Filmfond 1982–85
• Formann i Statens Bibliotekråd 1985–87
• Medlem i Pressens faglige utvalg 1986–92.
• Han var viseformann i Foreningen Norden 1969–72
• Styremedlem i Henie-Onstad Kunstsenter 1970–91
• Styremedlem i Nationaltheatret 1975–79.
• Medlem i International Publishers’ Association 1972–80, der han de siste fire årene arbeidet sammen med en amerikansk og en fransk forlegger i komiteen «Freedom to publish».
• Formann i Stabæk Fotball (1977–79)

Brikt Jensen ble utnevnt til Professor II i medievitenskap ved Universitetet i Bergen i 1988, en stilling han innehadde til 1992.

Brikt Jensen er far til markedsføreren Ingebrigt Steen Jensen. I boken Steen i glasshus (2016) skriver Ingebrigt om familien og om farens alkoholisme.

• Bastianprisen 1964.

• Maleri (halvfigur) av Tore Hamsun, 1980; Den norske Forleggerforening, Oslo; gjengitt i Ringdal 1995 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 211

• Ufrihet og nåde. En studie i François Mauriacs romandiktning, mag.avh., 1955
• Diktning eller psykologi? En studie i François Mauriacs roman «Ormebolet», dr.avh., 1963
• Glimt fra det 20. århundres litteratur, 1966
• Brev fra et steinhus, 1976 (tysk utg. 1978)
• Hver dag, 1980
• Et varig vennskap. 46 brev fra Nordahl Grieg til Nils Lie 1928–43, 1981
• Loggbok, 1981
• Sigurd Hoel om seg selv, 1981
• redaktør for Norske dikt, 6 bind, 1981–83
• Årbok, 1983
• Det moderne gjennombruddet i nordisk litteratur, 1986
• Fotnoter til en uskreven bok, 1988
• Vår egen litteratur. Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem, 1991 (2. utgave i 2 bind, 1996)
• redaktør for Forfatternes julehelg. Tekster fra den Norske forfatterforenings Julehelg-hefter utgitt i årene 1915–1957, 1993
• Selvangivelse, 1993
• Min korsikanske landsby, 1995
• På sporet av det 20. århundre. En litterær reise 1900–1951, 2 bind., 1999–2000

• N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske Forleggerforening 1895–1995, 1995
• I. S. Jensen: Steen i glasshus, 2016