Norsk Film AS, norsk filmproduksjonsselskap 1932-2001 med kontorer og studioer i Filmparken på Jar i Bærum, var eid av staten (77,6 %) og norske kommuner. Norsk Film A/S var den tallmessig dominerende produsent i norsk filmhistorie med ca. 150 kinofilmer. Dette tilsvarte 25 % av den totale norske filmproduksjonen pr. 2001, da selskapet ble nedlagt og dets andel av tilskuddet overført til det nyetablerte Norsk Filmfond (se Norsk filminstitutt). Selskapet på Jar heter nå Filmparken AS og leier fasilitetene ut til filmprodusenter gjennom datterselskapet Norsk Filmstudio A/S.

Norsk Film A/S ble opprettet 1932 av de kommunale kinoene i Norge. Studioanlegget på Jar ble reist 1935. Den første av selskapets produksjoner som ble tatt opp her var Tancred Ibsens To levende og en død (1935). Etter en rik periode de første årene, med bl.a. Tancred Ibsens beste filmer, fulgte okkupasjonstiden da selskapet kom under nazistisk administrasjon. I etterkrigstiden kom vellykkede satsninger som Arne Skouens Gategutter (1949) og Astrid Henning-Jensens Kranes konditori (1951). 1945-63 produserte selskapet også Filmavisen. Staten kom med som aksjonær 1948. I 1964 gjorde en rekke filmarbeidere (kjent som «de 44») opprør da de mente at selskapets profil var blitt for kommersiell, og vant frem med krav om innflytelse i selskapet. I 1974 førte selskapets dårlige økonomi til at staten tok over aksjemajoriteten og sanerte gjelden. I slutten av 1970-årene ble produksjonsforholdene forbedret med ny innspillingshall, nye klipperom, lydstudioer og dekorasjonsverksted. Etter videre utbygging fra midten av 1990-årene blir Filmparken et av Nordens best utstyrte produksjonssentre for film. Selskapets største suksess de senere år er Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter (1995), som ble sett på kino av over 600 000 nordmenn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.