Bodes lov

Artikkelstart

Bodes lov, eller Titius-Bodes lov, er en empirisk regel for planetenes middelavstand fra Solen.

Loven ble i 1766 formulert av den tyske astronomen Johann Daniel Titius (1729–1796), og gjort kjent av Johann Elert Bode gjennom hans meget utbredte bok Anleitung zur Kenntniss des Gestirnten Himmels (1772).

Loven sier at middelavstanden en planet har fra Solen (målt i astronomiske enheter, AU), er gitt ved 0,4 + 0,3 · 2n, når man for planetene, i økende avstand fra Solen, gir n verdiene −∞, 0, 1, 2, ….

De syv første løsningene av ligningen gir avstandene 0,4 AU, 0,7 AU, 1,0 AU, 1,6 AU, 2,8 AU, 5,2 AU og 10,0 AU. Disse verdiene – bortsett fra 2,8 AU – representerer de tilnærmede posisjonene til de seks planetene som var kjent på Titus' tid: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter og Saturn.

Verdien på 2,8 AU (n = 3) inspirerte jakten på et himmellegeme med denne avstanden fra Solen, som førte til oppdagelsen av de første asteroidene. Da Uranus ble oppdaget, viste loven seg å gjelde også denne planeten.

Loven gjelder ikke for Neptun og Pluto.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg