Bekkelaget kirke

Bekkelaget kirke ble oppført for den nordvestre delen av den stadig voksende befolkningen i Nordstrand sogn. Med praktfull utsikt over Oslofjorden var dette et attraktivt område for villabygging og utflytting fra hovedstaden. Kirken ble tegnet i 1920 av Akers kommunearkitekt, Harald Bødtker. Det ble besluttet at kirken skulle bli en såkalt småkirke, det vil si en kirke med møtelokaler for et rikere menighetsliv enn bare gudstjenester.

Tre slike småkirker var blitt bygget inne i byen, med Vaterlandskirken som den første i 1899. Disse tre var imidlertid oppført på trange bytomter og fikk kirkerom og møterom plassert i etasjer over hverandre. Bekkelaget kirke fikk sine møtelokaler på samme plan som kirken slik at de kunne brukes som tilleggsarealer til kirkerommet ved de store høytider. Den første kirken i Norge med en slik plan og med lignende stilformer var allerede under oppføring i St. Jacob kirke i Bergen fra 1917–1921.

Kirken ble oppført i pusset teglmur og er en langkirke orientert langsetter den skrånende tomten slik at koret ligger i syd. Bygningsvolumene for kirke og møtesaler er gitt en fri gruppering der selve kirken tydelig tegner seg som det dominerende ledd. Tårnet er plassert ute til siden for kirkens nordre gavl. Hovedinngangen går gjennom bygningsleddet som binder tårn og kirkeskip sammen. Møtesalene ligger langsmed skipets vestre langvegg, den ene utformet som et tverrskip ved overgangen til koret, den andre innenfor en åpen arkade mellom dette tverrskipet og tårnet.

Stilpreget er enkelt nyromansk, tydelig inspirert av norske stenkirker fra middelalderen med sine hvite, pussete murer. Svungne kuppelformer over korets apsis og en sideinngang i syd er innslag av nybarokk som også preger innredningen. Med disse stilhistoriske referansene gir anlegget tilsynelatende uttrykk for en idé om restene av et klosteranlegg fra norsk middelalder med mindre, nyere tilbygg og innredning fra senere protestantisk tid.

Kirkerommet har tønnehvelv utført på tidens mest moderne vis i armert betong. Det lysmalte murverket har en enkel behandling uten arkitektoniske dekorelementer og ligner utformingen samme arkitekt benyttet allerede i Ullern kirke nesten 20 år tidligere. Bare rundbuete åpninger og to lave gallerisøyler bryter de rene murverksflatene. Kirkerommets hovedform er en langkirke, men sidegalleriet ut over menighetssalene på den ene siden bryter symmetrien. Dette galleriet åpner seg mot kirkerommet gjennom buete åpninger i det tykke murverket.

Det opprinnelige orgelet er plassert på sidegalleriet fremme ved koret, innenfor en større bueåpning. Rett under orgelet fører tre store dører ut til den ene menighetssalen.

Koret er helt uten vinduer. Der ligger sakristiene langs begge sideveggene, og skipet har bare vinduer på østre langvegg og nordre endevegg. I dette likevel forholdsvis lyse skipet står alt treverk i mørkbeiset kontrast til murverkets enkle former. Tilsvarende kontraster finner man også i det mørkdekorerte koret mot det lyse skipet og i inventarets findetaljerte dekor mot det rene murverket.

Inventaret og dekoren er planlagt og delvis utført av dekormaleren Enevold Thømt. Han flyttet til Bekkelaget mens kirken var under planlegging og kom med i byggekomiteen mens den ble bygget. Hans komplette plan for utstyret ble utarbeidet i 1921 og var hans gave til kirken. Mye sto ferdig til kirkens innvielse, mens maleriet utført i al secco i apsis ble fullført først i 1939, sannsynligvis som siste ledd i utsmykningen.

Det var en helhetlig plan for kirken som Thømt her fikk realisert og tydeligvis hadde samarbeidet med arkitekten om. Den omfattet linjeføringene i innredningen, fargene og alt inventar fra orgelfasade, benkedekor og lamper til korutsmykning, alterutstyr og tekstiler. Til og med dørbeslagene og inventaret i menighetssalene. Det vindusløse koret ga ham god anledning til å dyrke sin forkjærlighet for mystisk mørke i kontrast til det mye lysere rommet i skipet. Det hele er utført i et findetaljert formspråk som på en eiendommelig måte blander det personlige med det tidstypiske, og kristent budskap med det ornamentale. Det kreves inngående studier om man skal fatte det sammensatte budskapet. Til det forelå hans forklaring allerede til innvielsen.

Hovedmotivet i koret er Herrens gjenkomst, belyst ved lignelsen om de fem kloke og de fem dårlige jomfruer. Billedprogrammet er komplettert med innskrifter og utbygget med scener fra en rekke forskjellige skriftsteder. Alteret er utsmykket med Kristus-symbolet Agnus Dei. På prekestolen handler det om synden, om loven og om nåden.

• kirke