Andrej Belyj

Faktaboks

Andrej Belyj
pseudonym for Boris Nikolajevitsj Bugajev
Uttale
bjˈe-
Født
14. oktober 1880, Moskva
Død
8. januar 1934, Moskva

Andrej Belyj var en russisk forfatter og en av de betydeligste representanter for russisk symbolisme. Han utga flere diktsamlinger, men er mest kjent for prosaen i en instrumentalisert og ornamentalistisk stil. Hovedverket Petersburg er den eneste avantgarderomanen av internasjonalt format i russisk litteratur.

Bakgrunn

Andrej Belyj er et kunstnernavn for Boris Nikolajevitsj Bugajev. Han studerte både naturvitenskap og filologiske fag, men avbrøt tidlig i tyveårene studiene til fordel for diktningen. Årene 1912–1916 tilbrakte Belyj i Dornach i Sveits, og Rudolf Steiners innflytelse merkes i flere av hans verker. Han emigrerte til Berlin 1921, men vendte tilbake til Sovjetunionen 1923.

Tidlige verk

  • Urna (Urnen) 1909 (dikt)
  • Første, Annen, Tredje og Fjerde symfoni (1902–1908),
  • Sølvduen 1910 (Originaltittel: Serebrjannyj golub, norsk oversettelse 2008)

Avangarderoman

Hovedverket Petersburg, som ble utgitt i 1913, er den eneste avantgarderomanen av internasjonalt format i russisk litteratur. Boken kom i norsk oversettelse i 2011.

Handlingen utspiller seg i århundreskiftets St. Petersburg. En ung revolusjonær, Nikolaj Apollonvitsj Ableukov, har fått i oppdrag å myrde sin far, byråkraten Apollon Apollonovitsj og får hjelp til å organisere et bombeangrep av sin kamerat, Aleksandr Dudkin. Boken er full av litterære allusjoner, særlig til Petersburg-myten, et prominent motiv i russisk litteratur. Språket er rytmisk og ornamentalt, og foregriper på mange måter James Joyce’s Ulysses.Som litteraturkritiker foregrep Belyj mange av de innsikter man i dag forbinder med formalistene Mikhail Bakhtin og Roman Jakobsons strukturanalyser.

  • Kotik Letajev (1917).

Selvbiografi og erindring

Han emigrerte til Berlin 1921, men vendte tilbake til Sovjetunionen 1923. Han ga ut flere selvbiografiske verker i denne tiden hvor han fortsetter sine sine formelle eksperimenter.

  • Prestuplenie Nikolaja Letajeva (Nikolaj Letajevs forbrytelse) utgitt 1921.
  • Kresjtsjennyj kitaets (Den døpte kineser), 1922.
  • Zapiski tsjudaka (En særlings memoarer), 1923.
  • Moskva, 1926.

Nevnes må også hans interessante, men subjektive erindringer:

  • Na rubezje dvukh stoletij (På grensen mellom to århundrer), 1930.
  • Natsjalo veka, (Århundrets begynnelse, 1933.
  • (Mezjdu dvukh revoljutsij, (Mellom to revolusjoner), 1934.

Les mer i Store norske leksikon

Utgivelser

  • Første, Annen, Tredje og Fjerde symfoni (1902–1908),
  • Urna, 1909 (Dikt)
  • Serebrjannyj golub, 1910, norsk utgave, Sølvduen, oversatt av E. Egeberg, 2008.
  • Petersburg Peterburg, 1913, norsk utgave, Petersburg, Petersburg, oversatt av E. Egeberg, 2001.
  • Kotik Letajev (1917)
  • Prestuplenie Nikolaja Letajeva (Nikolaj Letajevs forbrytelse), 1921.
  • Kresjtsjennyj kitaets (Den døpte kineser), 1922.
  • Zapiski tsjudaka (En særlings memoarer), 1923.
  • Moskva, utgitt 1926.
  • Na rubezje dvukh stoletij (På grensen mellom to århundrer), 1930.
  • Natsjalo veka (Århundrets begynnelse), 1933.
  • (Mezjdu dvukh revoljutsij (Mellom to revolusjoner) 1934.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg