Andrej Belyj, russisk forfatter, en av de betydeligste representanter for russisk symbolisme. Utgav flere diktsamlinger, bl.a. Urnen (1909). Av største verdi er hans prosa med sin instrumentaliserte og «ornamentalistiske» stil; Første, Annen, Tredje og Fjerde symfoni (1902–08), romanene Sølvduen (1910, norsk overs. ved Erik Egeberg 2008), Petersburg (1913, norsk overs. ved E. Egeberg 2001), Kotik Letajev (1917) o.fl.

Årene 1912–16 tilbrakte han i Dornach, og Rudolf Steiners innflytelse merkes i flere av hans verker. Han emigrerte 1921, men vendte tilbake til SSSR 1923. Verker fra denne tiden er de selvbiografiske Nikolaj Letajevs forbrytelse (1921), Den døpte kineser (1922), videre En særlings memoarer (1923) og Moskva (1926). Belyj fortsetter her sine formelle eksperimenter. Nevnes må også hans interessante, men subjektive erindringer På grensen mellom to århundrer (1930), Århundrets begynnelse (1933) og Mellom to revolusjoner (1934).

Petersburg er den eneste avantgarderomanen av internasjonalt format i russisk litteratur, og som litteraturkritiker foregrep Belyj mange av de innsikter man i dag forbinder med formalistene Mikhail Bakhtin og Roman Jakobsons strukturanalyser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.