Andreas Gryphius var en tysk dikter.
Han studerte i Leiden og kom i kontakt med 1600-tallets rike kulturelle liv i Nederlandene. Han oppholdt seg også i Frankrike og Italia. I 1650 fikk han en viktig administrativ stilling i sin fødeby Glogau.
Gryphius' tragedier er sterkt influert av det unge nederlandske drama (J. v. d. Vondel), av jesuitt-teateret og av det senromerske drama (Seneca). Hans helter er mønstereksempler på stoisk besinnelse, som uten moralsk svik rolig går martyrdøden i møte (Leo Armenius, 1650; Catharina von Georgien, 1657; Cardenio und Celinde, 1657). Med disse verkene grunnla Gryphius det stoisk-heroiske aleksandrinerdramaet som dominerte den tyske dramatikken inntil Lessing.
Lystspillene har en mer jordnær og friere tone: Die geliebte Dornrose (1661); Horribilicribrifax (1663). Hans sonetter gjenspeiler epokens pessimistiske livsholdning. Kriger og religionsforfølgelser har bidratt til den dystre tonen i Gryphius' dikt som med stor kraft betoner det forgjengelige ved vår jordiske eksistens.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.