Andreas Gryphius, tysk dikter. Han studerte i Leiden og kom i kontakt med 1600-tallets rike kulturelle liv i Nederlandene. Han oppholdt seg også i Frankrike og Italia. 1650 fikk han en viktig administrativ stilling i sin fødeby Glogau. Gryphius' tragedier er sterkt influert av det unge nederlandske drama (J. v. d. Vondel), av jesuitt-teateret og av det senromerske drama (Seneca). Hans helter er mønstereksempler på stoisk besinnelse, som uten moralsk svik rolig går martyrdøden i møte (Leo Armenius, 1650; Catharina von Georgien, 1657; Cardenio und Celinde, 1657). Med disse verkene grunnla Gryphius det stoisk-heroiske aleksandrinerdramaet som dominerte den tyske dramatikken inntil Lessing.

Lystspillene har en mer jordnær og friere tone: Die geliebte Dornrose (1661); Horribilicribrifax (1663). Hans sonetter gjenspeiler epokens pessimistiske livsholdning. Kriger og religionsforfølgelser har bidratt til den dystre tonen i Gryphius' dikt som med stor kraft betoner det forgjengelige ved vår jordiske eksistens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.