Andreas Arntzen, norsk embetsmann, politiker, advokat og dommer; han spilte en betydelig rolle som stortingspolitiker i tiårene etter 1814. Arntzen kom fra et gårdbruk i Grue i Solør. I 1802 avla han latinsk juridisk eksamen i København. Samme år fikk han prøvebevilling som prokurator i Akershus amt, og slo seg ned i Christiania med kone og etter hvert seks barn. I årene 1814–17 var han ulønnet dommer ved Overkriminalretten, og bestyrte 1814 embetet som politimester i Christiania. Året etter var han en kort tid også president i Christiania magistrat. 1815–17 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett.

Arntzen representerte Christiania på det overordentlige Storting høsten 1814, og var medlem av den kommisjonen som forhandlet med de svenske utsendinger om utformingen av novembergrunnloven. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, 1821 og 1822, og satt bl.a. som president i Lagtinget. I 1821 ble han utnevnt til høyesterettsadvokat. Fra 1824 til sin død var han assessor i Høyesterett. Høsten 1836 ble han sjef for Justisdepartementet. I 1837 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og kongen belønnet ham med kommandørgraden av Nordstjärneorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.