Aleksij 2.

Aleksij 2 ble født i Tallinn i Estland i 1929. Han studerte teologi fra 1947 til 1949 og ble i 1950 presteviet. I en kort periode var han gift, men i 1961 ble han viet til munk. Samme år ble han viet til biskop av Tallinn og Estland. Samtidig ble han valgt som viseformann for Moskvapatriarkatets eksterne relasjoner. Aleksij ble senere erkebiskop (1964) og deretter metropolitt først av Tallinn og Estland (1968) og så av Leningrad og Novgorod (1986).

Etter kommunismens fall har kirken hatt en enorm vekst både når det gjelder antall døpte, etablering av kirkelige institusjoner og utvikling av kirkelige aktiviteter. Under Aleksij 2s ledelse ble den store kirken Vår Frelsers kirke i Moskva gjenreist på tre år på 1990-tallet. Denne kirken ble i 1931 sprengt av Josef Stalin, som etablerte svømmebasseng på tomta.

I 2007 ble det under Aleksijs ledelse gjeninnført nattverdfellesskap mellom den russisk-ortodokse kirke (Moskvapatriarkatet) og den russisk-ortodokse kirken utenfor Russland. I protest mot kommunistenes kontroll over kirken i Sovjetunionen ble denne 'Utenlandskirken' etablert som selvstendig kirke på 1920-tallet.

Aleksij 2 var i flere konflikter med Bartolomeus 1, den økumeniske patriark av Konstantinopel, om hvorvidt det knytter seg spesielle fullmakter til dennes ærestittel primus inter pares. Dette ble særlig vanskelig da Bartolomeus, mot Aleksijs vilje, aksepterte deler av den ortodokse kirke i Estland som selvstendig (den estisk-apostoliske kirke).

Aleksij støttet aktivt kirkens deltakelse i diverse økumeniske fora, men han ga klart uttrykk for motstand mot de kirkesamfunn, som etter kommunismens fall, etablerte misjon på russisk territorium. Ulike syn på kjønn, og spesielt på homofili, bidro til konfrontasjoner med mange vesteuropeiske og amerikanske kirker. Dette fortsetter også under nåværende patriark Kirill 1.

• den ortodokse kirke
• Religion i Russland
• Russlands historie