Faktaboks

Alain Mabanckou
Uttale

mabaη'ko

Født
24. februar 1966
Alain Mabanckou
Alain Mabanckou
Av .

Alain Mabanckou er en franskspråklig forfatter som er født og oppvokst i Republikken Kongo. I voksen alder har han hovedsakelig bodd i Frankrike og i USA. Han har de siste årene vært professor ved University of California, UCLA, og ble i 2015 utnevnt til professor ved Collège de France i Paris. Mabanckou har gitt ut diktsamlinger og essayer, men er særlig kjent for romanene sine. Han er en av de franskspråklige forfatterne som er mest lest i dag. Tre av romanene hans er oversatt til norsk (2018).

Et uavhengig sinn

Malanckou vokste opp i nærheten av havnebyen Pointe Noire. Moren var analfabet; faren kunne lese og skrive, men hadde lite til overs for studier. Likevel fikk sønnen lov til å studere; først i Brazzaville; senere også i Frankrike. Han ble jurist og fikk stilling i et flernasjonalt selskap, men orienterte seg stadig mer mot litteratur. Like før årtusenskiftet flyttet han til USA og ble professor i franskspråklig litteratur, først ved University of Michigan, deretter i California.

Malanckou har tatt sterkt avstand fra det marxist–leninistiske politiske systemet som dominerte i Republikken Kongo i hans ungdom. Men han har også vært kritisk til en del av de verdiene som han mener er typiske for dagens Vest-Europa. Særlig gjelder dette verdier man legger vekt på i den fransktalende verden.

Fransk språk – universell litteratur

Både Frankrike selv og mange nasjoner i og utenfor Europa der fransk språk har en viktig plass, har ønsket at fransktalende land skal utgjøre et fellesskap – la francophonie. Dette fellesskapet skal ikke minst ha som oppgave å motvirke det man ser som stadig sterkere innflytelse fra den engelskspråklige verden. Men andre franskspråklige forfattere, særlig utenfor Frankrike, er uenige i denne holdningen. De arbeider for det de kaller la littérature universelle: Selv om de bruker fransk, mener de ikke at de først og fremst representerer «den fransktalende verden», men at de tilhører et stort fellesskap der alle skrivende og lesende mennesker tar del.

Malanckou er en viktig representant for denne holdningen. Han har blant annet forsvart den i diskusjoner med Frankrikes president Emmanuel Macron, Macron hevder i mindre grad enn sine forgjengere at Frankrike har en lederrolle blant fransktalende land, Men også han har vært opptatt av at den franskspråklige kulturen er truet og må forsvares mot innflytelsen fra engelsk og angloamerikansk kultur. Malanckou vil ikke innta en slik forsvarsposisjon. For ham er det mer som knytter sammen franskspråklig og engelskspråklig kultur enn det som skiller dem.

Fra lyrikk til romaner

Mabanckou begynte tidlig å skrive, og den første diktsamlingen hans, Au Jour le jour («Fra dag til dag»), kom ut i 1993. La Légende de l'errance, (1995 «Legenden om omflakkingen») har en tittel inspirert av Victor Hugos lyriske hovedverk La Légende des siècles («Århundrenes legende»). En samlet utgave av Makanckous lyrikk utkom i 2007.

Mabancous første roman, Bleu-blanc-rouge («Blått-hvitt-rødt»,) ble utgitti 1998. Den handler om de erfaringene en afrikansk innvandrer gjør når han kommer til Frankrike. I Et Dieu sait comment je dors (2001, «Og Gud vet hvordan jeg sover») er hovedpersonen en mann av afrikansk opprinnelse som ikke blir fri fra tankene på sin vanskelige fortid. African Psycho (2003) er beslektet med romanen American Psycho (1991) av Bret Easton Ellis. De komiske og parodiske elementene spiller en viktig rolle i Mabanckous roman.

I norsk oversettelse

Knust Glass
Knust Glass
Av /Pax.

Den romanen som mest av alt har gjort Mabanckou kjent, er Verre cassée (2005, norsk oversettelse Knust glass (2008). Den er historien om en tidligere lektor som nå tilbringer livet på en tvilsom kafé. Boken gir en fargerik skildring av stamgjester og hendelser på kafeen, men den er også fylt av referanser til eldre litteratur og kultur. Mémoires de Porc-épic (2006, «Pinnsvinets erindringer» er fortsettelsen av Verre Cassée . Her lager Malanckou en parodi på et motiv som forekommer i mye av den afrikanske muntlige diktningen: Hvert menneske har et dyr som er dets dobbeltgjenger.

Også to andre av Mabanckous romaner finnes på norsk: Black Bazar (2009. Den norske oversettelsen har samme tittel og utkom i 2016). Og Demain j'aurai vingt ans (2010; norsk oversettelse: I morgen blir jeg tjue, 2012). Hovedpersonen i Black Bazar er en afrikaner som bor i Paris, en snobb som ikke makter å skaffe seg den luksusen han ønsker, men som til slutt oppdager at det er forfatter han vil være. Helten i Demain j'aurai vingt ans er ingen ung voksen, men en gutt på ti år som bor i Republikken Kongo på 1970-tallet. Oppveksten hans blir derfor preget av det grepet kommunismen på denne tiden hadde over landet. Men boken er først og fremst en skildring av en liten gutt som står overfor de voksnes forlokkende og skremmende verden.

Et omfattende forfatterskap

Mabanckou har skrevet mange bøker, og ikke minst de seneste romanene er blitt mottatt med begeistring av kritikerne. En rekke av dem er utviklingsromaner der barnas møte med de voksnes verden blir skildret med både frodig innlevelse og skarp ironi. Som eksempler kan nevnes Petit Piment (2016, «Lille pepper» og Les Cigognes sont immortelles (2018, «Storkene er udødelige»). Det er grunn til å spørre om ikke Mabanckou også bruker forholdet mellom barn og voksen som et bilde på forholdet mellom utviklingslandene i Afrika og landene i Europa, der utviklingen har kommet lenger, både på godt og på vondt.

Mabanckou er også viktig som essayist. Et gjennomgående tema i essayene hans er at afrikanerne må frigjøre seg fra det bildet europeerne har skapt av dem og danne seg et bilde av Afrika som de selv kan stå for. Dette tar han blant annet opp i boken som bygger på tiltredelsesforelesningen han holdt da han ble professor ved Collège de France: Lettres noires: des ténèbres à la lumière («Svart litteratur: fra mørke til lys»).

Listen over litterære utmerkelse Mabanckou har mottatt, er lang. Når han er en av de franskspråklige forfatterne som får mest oppmerksomhet i dag, har dette flere grunner. Han betrakter ikke bare afrikansk, men også europeisk kultur i perspektiver som mange opplever som nye og forfriskende. Og han skildrer Afrika og Frankrike på samme tid både med krass ironi og med sterk varme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg