Acadia var det tidligere navnet på den østlige halvøya i Canada som omfatter de nåværende provinsene Nova Scotia og New Brunswick.

Navnet var opprinnelig Arcadie, og refererte til den første permanente franske bosetningen i Nord-Amerika. Navnet ble gitt av den italienske utforskeren Giovanni da Giovanni da Verrazzano (cirka 1524), og skulle henspille på 'de vakre trærne'. Samme navn refererte i det antikke Hellas til en peloponnesisk slette som skulle være et slags jordisk paradis. Fra 1600-tallet ble navnet feilaktig brukt om Canadas maritime provinser i øst.

Acadia ble grunnlagt i 1604 på en øy i Passamuquoddy Bay, på grensen mellom USA og Canada, av Pierre Dugua de Mons, og ble kolonisert av franskmenn. I 1605 ble kolonien flyttet til Port Royal, som nå heter Annapolis Royal i Nova Scotia

På 1600-tallet var det langvarig strid mellom franskmenn og briter om kontrollen. Acadia var under britisk styre mellom 1654 og 1670 og ble i 1713 endelig avstått til Storbritannia, men Cape Breton Island og Prince Edward Island forble franske til 1763.

Etter et opprør i 1755 ble rundt 10 000 akadianere deportert til andre britiske besittelser. En gruppe slo seg ned i Louisiana, hvor de fortsatt opprettholder en egen kultur, cajun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.