AIF-loven

En forutsetning for at loven kommer til anvendelse er at en investeringsstruktur kan defineres som et alternativt investeringsfond. Loven definerer alternative investeringsfond som innretninger for kollektiv investering som ikke er UCITS (UCITS er en type verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv, som er implementert i Norge gjennom verdipapirfondloven), at det innhentes kapital fra et antall investorer og at det tas sikte på å investere kapitalen i henhold til en definert investeringsstrategi til fordel for investorene. Vesentlig er at strukturen tilbyr kollektiv investering og dens hovedformål er dette. Hvilken form strukturen innehar er uvesentlig.

Når man har med et alternativt investeringsfond å gjøre skal det utpekes en forvalter som skal ivareta investorene og fondets interesse gjennom hele dets levetid.

Tillatelse til å forvalte et alternativt investeringsfond må søkes hos Finanstilsynet. Vilkår for å kunne være forvalter og innholdskrav til søknaden følger av loven, derav blant annet krav til startkapital og ansvarlig kapital. Loven retter seg kun mot forvaltere som forvalter alternative investeringsfond over en samlet størrelse på 500 millioner euro eller 100 millioner euro avhengig av type fond.

Sentrale eksempler på alternative investeringsfond er strukturer for å innhente investeringskapital og lånefinansiering til å finansiere enkelte prosjekter eller objekter, som f.eks. et næringsbygg eller et skip.

• fond
• investere
• økonomi

• Lovdata: lov om forvaltning av alternative investeringsfond