ålebrosmer er en fellesbetegnelse på de fleste artene i familien ålekvabber, unntatt ålekvabbe . De 16 norske artene innen ålekvabbefamilien er fordelt på 5 slekter, der 4 av slektene kalles ålebrosmer. Generelt er biologien til de fleste artene dårlig kjent.

Lycodes vahlii, blir opptil 52 cm lang selv om vanlig størrelse er 25-30 cm. Arten er utbredt langs kystene av det nordlige Atlanterhavet, mest vanlig ved Grønland og Canada. Holder til på 65–1200 m dyp. Den kjennes på 1–3 mørke flekker fremst i ryggfinnen. Lever stort sett av dyptlevende krepsdyr, som reker og krill.

Lycodes eudipleurostictus, er meget langstrakt og slank, opptil 45 cm lang. Karakteristisk er brystfinnenes konkave bakkant. Sidelinjen er dobbel. Arten er vidt utbredt i det nordlige Atlanterhavet, ved Grønland, i Norskehavet og Barentshavet. Den holder til på 25–1200 m dyp der den stort sett lever av krepsdyr

Lycodes frigidus, er en relativt stor ålebrosme som kan bli opptil 70 cm. Bakkroppen er lenger enn forkroppen, og hodet er bredt og flatt. Den er utbredt i selve polbassenget og de dype, kalde delene av Norskehavet. Holder til på 500–3000 m dyp, ved temperaturer rundt -1 - -2 °C. Lever av diverse bunndyr, som reker, isopoder, tanglopper, slangestjerner og blekksprut.

Lycodes pallidus, er en relativt liten ålebrosme (opptil 26 cm) med en kort og kraftig kropp. Den er skjellkledd på hele bakkroppen, men på forkroppen bare under undre sidelinje. Den er utbredt i de fleste arktiske hav, på dyp ned til 1500 m, der den lever på mudderbunn og spiser muslinger, flerbørstemark og andre dyr som lever nedgravd i sedimentet.

Lycodes rossi, ligner nettålebrosme, men har færre stråler i brystfinnene. Den blir opptil 31 cm og lever på 45–350 m dyp i Barentshavet og Karahavet, dessuten utenfor arktisk Canada og Alaska. Lever stort sett på mudderbunn der den spiser ulike krepsdyr, muslinger og småfisk.

Lycodes reticulatus, ligner nordlig ålebrosme, men er større og kraftigere (opp til 36 cm). Utbredt i arktiske hav inkludert rundt Svalbardog Jan Mayen. Lever stort sett på mudderbunn der den spiser ulike krepsdyr og muslinger mens større individer gjerne spiser småfisk.

Lycodes seminudus, er en relativt stor ålebrosme som kan bli opptil 52 cm lang. Hodet er skrått avflatet forover. Bakkroppen er kort og dekt av skjell bare til gattfinnens forkant. Den er utbredt utenfor arktisk Alaska, Canada, Grønland, Island, Norskehavet og Barentshavet øst til Karahavet. Lever på 350–1400 m dyp. Lever stort sett på mudderbunn der den spiser ulike krepsdyr og muslinger.

Lycodes adolfi, er en dårlig kjent art som nylig er funnet i den nordlige delen av Atlanterhavet og også i arktisk vann. Arten ble opprinnelig beskrevet fra området øst og vest for Grønland, og har siden blitt funnet i Norskehavet, ved Jan Mayen og nord for Spitsbergen. Alle fangstene er tatt på store dyp (900 -1900 m) og i vann kaldere enn 0 °C.  Biologien er stort sett ukjent. Størrelse opptil 24 cm.

Lycodes esmarkii, er den største av de nordatlantiske ålebrosmene, opptil 75 cm lang. En langstrakt art med én lang rygg- og gattfinne sammenhengende med halefinnen. Ryggen er mørk brun, buken gulbrun. Kroppen har 5–8 lyse tverrstriper. Den er vanlig i Varangerfjorden og sørover mot Troms på 100–400 m dyp; i Norskehavet og ved Island til Sør-Grønland og Newfoundland. Ulvefisken ser ut til å foretrekke relativt varmt vann – fra 2,5 – 3,5 °C. De lever på bløtbunn der de nesten utelukkende lever av slangestjerner.

Lycodes squamiventer er en relativt liten ålebrosme (blir opptil 26 cm lang) Hele kroppen er dekket av små skjell. Lever på dypt vann (350-1800 m) i Norskehavet, Karahavet og ved Alaska, ved temperaturer mellom 0 og –1 °C. Biologien er svært dårlig kjent.

Lycenchelys kolthoffi, er en liten ålebrosme som sjelden blir større enn 23 cm. Meget slank, med marmorerte fargetegninger og store slimgroper på underkjeven. Arten er utbredt i det nordlige Atlanterhav ned til ca 1000 m dyp, ved temperaturer fra –1 til ca. -4 °C. Nylig registrert ved Svalbard. Biologien er lite kjent.

Lycenchelys sarsii, er en liten ålebrosme (opptil 20 cm) som finnes utbredt på relativt grunt vann langs kysten fra Skagerrak til Kola og langs kysten av Newfoundland. Voksne er skjellkledte unntatt på hodet, og dette skiller den fra havålebrosme, der skjellkledningen bare når frem til ryggfinnens forkant. Finnes stort sett på bløtbunn der den lever av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger.

Lycenchelys muraena, er tynn og langstrakt med flatt hode. Langs underkjeven er det 7 store slimgroper. Fargen er jevnt gulbrun. Utbredt fra Norskehavet til Spitsbergen. Blir opptil 23 cm lang og lever på bløtbunn på dypt vann ned til 1700 m. Lever stort sett ved temperaturer under 0 °C, og lever av krepsdyr.

Lycodonus flagellicauda, er meget tynn og langstrakt ålebrosme, som sjelden blir større enn 20 cm lang. Karakteristisk er små benplater langs basis av rygg- og gattfinne. Den er utbredt i Norskehavet og nord til Spitsbergen der den finnes på dyp fra 800–2000 m. Finnes stort sett ved temperaturer under 0 °C, og lever av krepsdyr.

Gymnelus retrodorsalis, er en liten (opptil 14 cm lang) ålebrosme som oftest lever på relativt grunt vann (10–500 m dyp) i Nordishavet og sør til Island og Finnmark. Mangler bukfinner. Foretrekker vanntemperatur på rundt 0 °C.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.