Ved filmtrykk (siltrykk, sjablongtrykk) påføres trykkpastaen ved hjelp av sjablonger. Sjablongene fremstilles ved at en finmasket gas av natursilke, polyester eller av en kobber–nikkel-legering spennes inn i en lettmetallramme. Hele gasflaten innsettes med en lysømfintlig kromgelatin, hvorpå sonene som skal danne mønsteret tildekkes. Ved belysning gjøres kromgelatinen i de utildekkede delene av sjablongen vannuløselig, mens den i de tildekkede partiene (= mønsteret) lar seg skylle ut igjen. Mønsteret fremtrer derved som finmaskede «siler». For å gjøre sjablongene mer motstandsdyktige i bruk, forsterkes de tildekkede sonene med en lakk.
Ved trykking legges sjablongen plant mot tekstilvaren, som på samme måte som ved blokktrykk ligger fastspent eller fastklebet til et underlag på et bord. Trykkpastaen helles ned langs innsiden av fremre kant av rammen og skvises ved hjelp av en gummi-eller stålrakel, som føres frem og tilbake over hele sjablongens bredde, ned gjennom gasen i de åpne sonene (mønsterpartiene) og over på tekstilvaren. Derpå heves sjablongen opp fra varen og forskyves til siden med en distanse som tilsvarer rapporten (= avstanden mellom to like punkter) i mønsteret, før den igjen senkes ned på tekstilvaren for ny påskvising av trykkpasta. Slik fortsetter det i hele trykkbordets lengde. Ved å trykke med flere sjablonger etter hverandre, en for hver farge, kan man fremstille mangefargede mønstre.
Da filmtrykk kom i bruk omkring 1920, ble samtlige operasjoner utført manuelt. Helt fra begynnelsen av søkte man imidlertid å mekanisere en eller flere av operasjonene, for eksempel påskvisingen av trykkpastaen og forflytningen av sjablongene. Denne utviklingen førte til konstruksjonen av helautomatiske filmtrykkmaskiner og til oppfinnelsen av den sylindriske trykksjablongen og dermed av rotasjonsfilmtrykkmaskinen. Her utgjøres sjablongen av overflaten i en hul sylinder. Trykkpastaen pumpes inn i sylinderen og skvises med en metallrakel gjennom mønsteråpningene i sylinderflaten, som roterer med et regulerbart trykk mot tekstilvaren. Felles for alle filmtrykkmaskiner er at varen det skal trykkes på, klebes til en endeløs duk (trykkduken) og denne føres kontinuerlig inn under flat- eller sylindersjablongene, som holdes stasjonære. Fremstillingen av en filmtrykksjablong er atskillig billigere enn å gravere en rouleauxvalse. Dessuten er skifting av trykkvalsene (= skifting av mønsteret) ved rouleauxtrykk mer tidkrevende enn skifting av en filmtrykksjablong. Rotasjonsfilmtrykkmaskinen, som kom i bruk i midten av 1960-årene, gjorde det så mulig å oppnå trykkhastigheter som er sammenlignbare med rouleauxtrykkmaskinens produksjon. Det er derfor naturlig at filmtrykk stadig har vunnet terreng på bekostning av rouleauxtrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.