safir

Uttale
safˈir
Etymologi
ty., fra semittisk

meget verdifull blå edelsten, en varietet av mineralet korund. Fargen skyldes små mengder titan og jern. Også generell betegnelse for smykkestener av korund som har annen farge enn rød (rubin), f.eks. gule og grønne. Enkelte safirer kan være blå i dagslys og rødlige i lampelys (alexandrittsafir). Noen viser en bevegelig sekstakket stjerne av reflektert lys på overflaten av cabochonslipte stener (stjernesafir). Gode safirer kommer særlig fra Kashmir, Thailand og Sri Lanka. Kjennes som sjeldenhet fra en rubinforekomst ved Froland i Aust-Agder. Safirer fremstilles i stor utstrekning syntetisk.