marked for kortsiktige fordringer på store beløp. De viktigste instrumentene i pengemarkedet er interbankinnskudd (en plassering en bank gjør i en annen bank), særinnskudd i bank, innlån i finansieringsselskap, sertifikater (omsettelige verdipapirer med løpetid inntil 12 måneder), markedslån og valutaswapper.
Ved en valutaswap kan en bank skaffe seg norske kroner ved å selge utenlandsk valuta til en annen bank til dagens kurs og samtidig avtale å kjøpe valutaen tilbake på et fremtidig tidspunkt (f.eks. tre måneder) til en bestemt kurs. Swapmarkedet, også kalt eurokronemarkedet, er den mest utviklede del av det norske pengemarkedet. Renten i dette markedet brukes derfor som en referanse for rentenivået i pengemarkedet.
Viktige aktører i pengemarkedet er staten og Folketrygdfondet, banker og andre finansinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner og store foretak. Pengemarkedets oppgave er å knytte forbindelse mellom aktører som midlertidig har ledige midler og aktører som har et kortsiktig finansieringsbehov.