grue, mur. Åpent, overbygd ildsted med sammenhengende røykopptrekk (pipe) ført over tak, oppmurt av tegl eller stein, på landsbygda i Norge innført fra 1700-tallet. Den erstattet åren og delvis røykovnen, hvorav den siste allikevel lenge holdt stand på Vestlandet og i Nordland (Salten). I Nord-Norge ble betegnelsen peis innført i Bardu av innflyttere fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. I Norge har peisen fra 1930-årene fått stor utbredelse som hyggeelement.
peis
- Etymologi
- fra mlat., over mnty.