Ildsted, åpen ild i bygning for oppvarming, matlaging o.l.

Fra forhistorisk tid har ildsted i form av en åre vært vanlig i Norge. I Setesdal og noen bygder i Telemark ble det bygd nye årestuer helt frem til 1700-tallet. Røykovnen er kjent fra middelalderen og hadde en ekspansjonsperiode på 1600- og 1700-tallet på Vestlandet, men ennå omkring 1800 hadde den ikke fortrengt åren på alle gårder. Røykovnen var også brukt i Nord-Norge og blant finnene som på 1600-tallet bosatte seg i grensestrøkene på Østlandet.

I Erkebispegården i Trondheim var det alt ca. 1240 peis med røykavtrekk. På Akershus festning var det peiser ca. 1300. På bondegårdene begynte peisen å gjøre seg gjeldende på 1600-tallet og ble etter hvert det vanlige ildstedet på Sør- og Østlandet, i Trøndelag og Nordland. Fra kjøkkenet ble den først fortrengt av jernkomfyren i annen halvdel av 1800-tallet.

Byggeforskriftene stiller krav til hvordan ildsteder for bl.a. ovner og peiser skal utformes. Det stilles krav til brannmur, bruk av materialer, avstand til brennbare materialer m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.