åpen ild i bygning for oppvarming, matlaging o.l.

Fra forhistorisk tid har ildsted i form av en åre vært vanlig i Norge. I Setesdal og noen bygder i Telemark ble det bygd nye årestuer helt frem til 1700-tallet. Røykovnen er kjent fra middelalderen og hadde en ekspansjonsperiode på 1600- og 1700-tallet på Vestlandet, men ennå omkring 1800 hadde den ikke fortrengt åren på alle gårder. Røykovnen var også brukt i Nord-Norge og blant finnene som på 1600-tallet bosatte seg i grensestrøkene på Østlandet.

I Erkebispegården i Trondheim var det alt ca. 1240 peis med røykavtrekk. På Akershus festning var det peiser ca. 1300. På bondegårdene begynte peisen å gjøre seg gjeldende på 1600-tallet og ble etter hvert det vanlige ildstedet på Sør- og Østlandet, i Trøndelag og Nordland. Fra kjøkkenet ble den først fortrengt av jernkomfyren i annen halvdel av 1800-tallet.

Byggeforskriftene stiller krav til hvordan ildsteder for bl.a. ovner og peiser skal utformes. Det stilles krav til brannmur, bruk av materialer, avstand til brennbare materialer m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.