Ildsted, åpen ild i bygning for oppvarming, matlaging, og lignende.
ildsted
Historikk
Fra forhistorisk tid har ildsted i form av en åre vært vanlig i Norge. I Setesdal og noen bygder i Telemark ble det bygd nye årestuer helt frem til 1700-tallet. Røykovnen er kjent fra middelalderen og hadde en ekspansjonsperiode på 1600- og 1700-tallet på Vestlandet, men ennå omkring 1800 hadde den ikke fortrengt åren på alle gårder. Røykovnen var også brukt i Nord-Norge og blant finnene som på 1600-tallet bosatte seg i grensestrøkene på Østlandet.
I Erkebispegården i Trondheim var det alt i cirka 1240 en peis med røykavtrekk. På Akershus festning var det peiser rundt år 1300. På bondegårdene begynte peisen å gjøre seg gjeldende på 1600-tallet og ble etter hvert det vanlige ildstedet på Sør- og Østlandet, i Trøndelag og Nordland. Fra kjøkkenet ble den først fortrengt av jernkomfyren i annen halvdel av 1800-tallet.
Krav til ildsteder
Byggeforskriftene stiller krav til hvordan ildsteder for blant annet ovner og peiser skal utformes. Det stilles krav til brannmur, bruk av materialer, avstand til brennbare materialer, med mer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.