offentlig myndighet som er organisert for å påtale straffbare handlinger. Landets øverste påtalemyndighet er Kongen i statsråd. Riksadvokaten har den daglige ledelse av påtalemyndigheten. Statsadvokatene sorterer under Riksadvokaten, og politiet under statsadvokatene. For politiets vedkommende gjelder dette imidlertid bare ved utførelsen av de oppgaver politiet har som påtalemyndighet.
Påtalemyndigheten har fire oppgaver: 1) Den leder etterforskningen av straffbare handlinger. 2) Den avgjør om det på grunnlag av etterforskningen skal reises tiltale eller ikke. 3) Den utfører aktoratet i straffesaker som behandles ved hovedforhandling i retten. 4) Den tar stilling til om dommer i straffesaker skal godtas eller bringes inn for en høyere rett, og den gir ordre om at endelige dommer på straff skal fullbyrdes.
Stort sett er det statsadvokatene som treffer beslutning om tiltale i saker om forbrytelse, mens politimesteren reiser tiltale i saker om forseelse og er de senere år også gitt tiltalekompetanse i flere typer forbrytelsessaker, f.eks. saker om legemsfornærmelse, tyveri, underslag og bedrageri. Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet bl.a. i saker om forbrytelse som kan straffes med fengsel inntil 21 år, i saker om forbrytelse i trykt skrift eller i kringkastingssending, unntatt forbrytelse mot straffeloven av 1902 § 204 (pornografi), og i saker som har særlig stor allmenn interesse, enten de dreier seg om forbrytelse eller forseelse. Kongen i statsråd treffer beslutning om tiltale i saker om straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen. Se også påtaleunnlatelse.
Det er gitt regler om påtalemyndigheten i straffeprosesslovens kap. 6; nærmere regler er gitt i påtaleinstruksen av 28. juni 1985. Om den militære påtalemyndighet er det gitt regler i straffeprosesslovens kap. 35.