musikk skrevet for militære musikkorps, også betegnelse for de musikkorps som er knyttet til militærvesenet.
Et militærorkester består av tre- og messingblåsere og slagverk. Repertoaret består av marsjer og bearbeidelser av komposisjoner skrevet for andre orkestertyper, men også mye originalmusikk.
Historikk
Hos mange oldtidsfolk ble musikkinstrumenter brukt til marsjledsagelse og signaler. Hos romerne f.eks. ble trompeter og horn brukt til å regulere troppenes bevegelser. I senmiddelalderen ledsaget fløyter og trommer fotfolket, trompeter og pauker rytteriet. Militærmusikk i moderne forstand oppstod på 1700-tallet, bl.a. under innflytelse fra den tyrkiske janitsjarmusikk. Polen skal ha vært det første europeiske land som innførte janitsjarmusikken (ca. 1720).
I Norge har militærmusikk spilt en rolle fra sagatidens bruk av lursignaler, gjennom middelalderens og den nyere tids trommeslagere (tamburer), skalmeieblåsere (oboister) og andre instrumentalister og til vår tids korps. Etter hærordningen av 1810 skulle hvert regiment ha seks oboister og én hornblåser. Ved inndelingen i brigader 1817 fikk hver infanteribrigade 19 musikere, 23 fra 1880. Fra 1954 er det 7 militære musikkorps med fast ansatte musikere, se Forsvarets musikk. I dag (2003) er det 5.
Militærmusikken har vært en betydelig kulturfaktor med innvirkning på det øvrige musikkliv, på 1800-tallet under ledere som Friedrich August Reissiger, Paolo Speratiog Ole Olsen. Flere berømte norske musikere har gått ut fra militærorkestre, som Johan Svendsen, Gudbrand Bøhn, Fredrik Ursin og Johan Halvorsen. Kjente militærmusikere for øvrig: Georg Andersen, Oscar Borg, Adolf Hansen, Knut Glomsaas, Fredrik Wilhelm Gomnæs, Ole Hjellemo, Johannes Hanssen, Alfred Evensenog Bjarne Th. Larsen. I de siste tiår; navn som Rolf Nøddelund, Christer Johannesen, Bjørn Mellemberg og Kjell Martinsen.