Maniok er en cirka to meter høy plante i vortemelkfamilien med håndflikede blad. Den stammer fra Sør-Amerika og er nå en av de viktigste matplantene i mange tropiske land.
Faktaboks
- Uttale
- maniˈok
- Også kjent som
- kassava
- Vitenskapelig navn
- Manihot esculenta
- Beskrevet av
- Heinrich Johann Nepomuk von Crantz
- Årlig global produksjon
- 314,8 millioner tonn (2021)
Maniok dyrkes på store jorder omtrent som poteter og formeres ved stiklinger. Rotknollene veier rundt to kilo, men kan bli inntil ti kilo. Knollene er avlange med korkaktig, brunt skall og lyst og saftig fruktkjøtt som inneholder maniokstivelse, som er en brasiliansk arrowrot. Hele planten inneholder det giftige glykosidet linamarin, som ødelegges ved koking, damping eller steking.
Rotknollen kan foredles i stivelsesfabrikker og brukes til brød og annet bakverk, og til fremstilling av tapioka (uekte sagogryn). Oppmalt til mel uten videre foredling brukes maniok til dyrefôr. I en del områder der maniokplanten dyrkes, blir også bladene brukt i kostholdet. De inneholder 30 til 40 prosent protein i tørrstoffet, mens røttene bare inneholder rundt 0,5 prosent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.