Tall, konstant eller funksjon som står som faktor i et matematisk uttrykk. Ofte er dette uttrykket et potensuttrykk av en eller flere variable. Eksempel: I 3x2 er 3 koeffisient til x2; i en potensrekke a0 + a1x + a2x2 + ... er a0, a1, a2, ... rekkens koeffisienter.
koeffisient – matematikk
- Uttale
- koeffisiˈent
- Etymologi
- av lat. 'medvirkende'