sentralt forvaltningsorgan for staten eller en institusjon. Kanselli var opprinnelig kanslerens kontor, som regjeringens skrivelser gikk ut fra. Da eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, ble kanselliet ved siden av rentekammeret det viktigste av de fem kollegier (departementer); det var delt i det danske kanselli, som behandlet alle dansk-norske saker som angikk administrasjon, rettsvesen, kirke og skole, og det tyske kanselli, som tok seg av utenrikssaker og de sakene som angikk hertugdømmene (Slesvig og Holstein). Se kansler.
kanselli
- Uttale
- kansellˈi
- Etymologi
- av lat. cancellaria, 'embetsrom'