binding av midler for et fremtidig tidsrom.
Avgrensning
Bindingen kan skje i realkapital eller fordringskapital; man skjelner derfor mellom real- og finansinvestering. For et helt samfunn vil i alminnelighet finansinvestering spille en forholdsvis liten rolle, idet fordringer og gjeld innenlands opphever hverandre (gjeldsøkning betraktes som negativ finansinvestering). I økonomiske fremstillinger brukes vanligvis betegnelsen investering bare om realinvestering. Med investering i denne snevrere betydning forstår man en tilvekst i samfunnets realkapital.
I prinsippet omfatter investering økningen i alle samfunnets beholdninger av produksjonsmidler og ferdigvarer. Nærmest av praktiske grunner tar man imidlertid ved statistiske beregninger ikke med husholdningenes beholdninger, bortsett fra egne boligbygg. Dessuten regnes militært utstyr, anlegg m.m. ikke til investering, men til offentlig konsum.
Typer
Det skjelnes mellom brutto- og nettoinvestering. Bruttoinvestering er de varer og tjenester som går med til å bygge ut, vedlikeholde eller reparere samfunnets realkapital, nettoinvestering er økningen i samfunnets samlede realkapital. Forskjellen mellom de to størrelser utgjøres av kapitalslitet; for å finne netto må man fra bruttoinvesteringen trekke en sum som representerer slit, foreldelse m.m. på det allerede eksisterende kapitalutstyr. Bruttoinvestering representerer altså konkrete varer og tjenester, mens nettoinvestering er en beregnet størrelse. Det er derfor prinsipielt lettere å få fastlagt bruttostørrelsen, men fra mange synspunkter, f.eks. når det gjelder å finne hvor stor del av samfunnets inntekt som disponeres med henblikk på fremtiden, er det nødvendig å kjenne nettostørrelsen. Investeringsbegrepene gjelder økonomiske strømmer og må derfor angis per en viss tidsenhet, vanligvis per år.
Siden nettoinvestering representerer tilveksten til samfunnets beholdninger av realkapital i en periode, vil den ha en viss sammenheng med hvor stor del av den disponible realinntekt som ikke brukes opp for løpende konsumformål i perioden, dvs. sparingen. I et lukket samfunn vil de to størrelser være like; i et samfunn med samkvem med «utlandet» kan investeringen være større enn sparingen ved kapitaltilførsel fra utlandet (= negativ finansinvestering) og mindre enn sparingen ved kapitaleksport (= finansinvestering).
Konjunkturer
På grunn av sin store variabilitet inntar investeringen en sentral plass i konjunkturbildet. Variasjoner i investeringsraten (investeringens andel av nasjonalproduktet) kan skape forstørrede variasjoner i sysselsetting og inntekter, og en stabilisering av investeringene er ønskelig for å holde jevn sysselsetting. Den private investering er bl.a. avhengig av forventede fremtidige inntekter av de enkelte investeringsprosjekter, beskatningen av disse inntekter, og renten. Under gitte inntekts- og skatteforhold vil investeringen variere med renten, og være desto mindre jo høyere rentenivået er.