Fiskersamvirket er det organiserte samarbeidet mellom fiskerne for å nå felles økonomiske mål.
Fiskersamvirket har hatt en sterk utvikling i Norge siden 1920-årene, men samvirke mellom fiskere har lange tradisjoner i Norge. For eksempel er lottsystemet en meget gammel institusjon. Der deles utbyttet av fisket mellom båt og bruk og mannskap etter bestemte regler, slik at både kapitalinnsatsen og arbeidsinnsatsen får sin bestemte andel av totalutbyttet. Nå skjer dette etter et oppgjørssystem fastsatt av Norges Fiskarlag for en stor del av fiskeflåten og for havfiskeflåten i henhold til avtaler mellom Fiskebåt og Norsk Sjømannsforbund. I de senere år har staten garantert en viss minsteinntekt for lottfiskerne, og ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.
En annen meget gammel form for samvirke mellom fiskere er at flere fiskere eier båt og bruk i fellesskap, et forhold som er karakteristisk for strukturen i norsk fiskerinæring.
Det er langs kysten en del mindre samvirkelag for tilvirkning og eksport av fisk og også noen innkjøpssamvirkelag. Et eksempel på andre former for samvirke innen fiskerinæringen er Norsildmel A/L, som omsetter praktisk talt alt fiskemel og all fiskeolje som produseres i Norge. Norsildmel eies og drives i fellesskap av de private fiskemelfabrikkene og fiskerne, representert ved Norges Sildesalgslag og deres fiskemelfabrikker.
Ved siden av disse grunnleggende former for fiskersamvirke er det fiskernes salgsorganisasjoner for omsetning av sin fangst som er det mest fremtredende trekk i utviklingen av fiskersamvirket siden slutten av 1920-årene. Praktisk talt all førstehåndsomsetning av fisk skjer nå gjennom fiskernes egne salgslag, og deres virksomhet er lovbeskyttet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.