Råfiskloven, lov om omsetning av råfisk av 14. des. 1951, regulerer førstehåndsomsetningen av fisk, skalldyr og småhval ilandført i Norge. Førstehåndsomsetning av råfisk fra fisker til kjøper ble første gang lovregulert i 1929 ved sildeloven og senere i torskefisket ved råfiskloven av 1938. Formålet var å opprettholde prisen til fisker spesielt under de store sesongfiskeriene, samt sikre relativt like og stabile priser langs kysten. De to lovene ble erstattet av den nåværende råfiskloven av 1951.

Førstehåndsomsetningen er organisert gjennom fiskernes egne salgslag, som har lovbeskyttet enerett på omsetningen av bestemte fiskeslag innen geografiske områder. Det er seks salgslag med offentlig godkjente vedtekter som dekker hele kysten: Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Rogaland Fiskesalgslag og Skagerakfisk. Salgslagenes omsetning er organisert enten ved fastsetting av minstepriser, auksjoner, eller kjøp av fangstene for videre omsetning organisert av salgslagene. Lagene kan med hjemmel i råfiskloven dirigere fangstene dit hvor avsetnings- eller produksjonsforholdene er best, samt innføre midlertidig stans eller innskrenkning i fisket dersom avsetningsforholdene tilsier det (se fiskersamvirket).

Omsetningen av oppdrettsfisk har siden Fiskeoppdretternes Salgslags konkurs i 1991 vært unntatt fra råfisklovens bestemmelser. Stortinget vedtok 24. juni 1994 lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk til erstatning for salgslagenes rett til godkjenning av fiskekjøpere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.