Faktoring er et system for driftskreditt knyttet til fordringer som er oppstått ved kredittsalg. Faktoring drives både av banker og av spesielle faktoringselskaper, som i forholdet til selgeren kalles faktor.

Faktaboks

Uttale
fˈaktoring
Etymologi
av engelsk factoring

Den egentlige faktoring består i full overdragelse av fordringer mot kontant oppgjør for pålydende beløp med fradrag av faktors godtgjørelse (fakturasalg). Foruten å legge ut beløpet fra salgsdagen til forfallsdag, overtar således faktor hele risikoen for eventuelt tap på fordringen. Kundene skal remittere direkte til faktor, slik at inkassoarbeidet også faller på ham. Hans godtgjørelse vil derfor bestå av diskonto (renter), delkredereprovisjon og administrasjonsutgifter.

I Norge anvendes betegnelsen faktoring også om lån mot sikkerhet i fakturafordringer (fakturadiskontering). Selger og faktor avtaler i dette tilfelle en lånegrense, for eksempel 80 prosent av fakturaenes beløp. Ved overlevering av faktura overfører faktor straks et tilsvarende beløp til selger. Restbeløpet med fradrag av faktors godtgjørelse for rente og provisjon overføres når kjøperen har betalt. Risikoen for tap bæres av selgeren, men også ved denne form for faktoring overtar faktor inkassoen.

Systemet avlaster bedriften for det rutinearbeid kundebokholderiet innebærer, og den slipper å opprettholde det apparat som er nødvendig for innkassering av utestående fordringer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg