Bhikkhu er en betegnelse som ble brukt allerede av Buddha selv på de av hans tilhengere som forlot hjem og familie for å leve som omvandrende tiggermunker. Senere ble bhikkhu brukt om ordinerte buddhistmunker, og ordet brukes i denne betydningen i dag på Sri Lanka og i Sørøst-Asia.

Faktaboks

Uttale
bhˈikkhu
Etymologi
sanskrit og pali ‘tigger’; sanskrit bhikshu, fra desiderativ av bhaj ‘ta del i’. Bokstavelig betydning ‘en som ønsker å ta del i’
Også kjent som

Pali: Bhikkhu. Sanskrit: Bhikshu. Tibetansk: dge slong

En bhikkhu utgjør en del av den monastiske ordenen (sangha), og skal følge alle munkereglene i disiplinen (vinaya). Munkereglene og deler av den buddhistiske litteraturen vektlegger at munker skal gi avkall på eiendom, familieliv og seksuell aktivitet. Andre deler av den buddhistiske litteraturen og epigrafiske innskrifter tyder derimot på at det kan ha vært vanlig for munker i India å ha betydelige formuer, og at mange opprettholdt kontakt med familien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg