fork. WHO, opprettet 1948, er en internasjonal organisasjon for helsespørsmål, tilsluttet FN, som frittstående særorganisasjon. Alle selvstendige land og noen andre områder er medlemmer, til sammen 193 medlemsland (2006). WHO har hovedsete i Genève; regionkontorer finnes for Europa (København), Afrika (Brazzaville), Amerika (Washington), Midtøsten (Alexandria), Sørøst-Asia (New Delhi) og Vestre Stillehavsområdet (Manila). WHOs øverste myndighet er hovedforsamlingen, som møter hvert år. Det daglige arbeid ledes av en generaldirektør, valgt av forsamlingen for 5 år av gangen. Gro Harlem Brundtland var generaldirektør 1998–2003.
Hovedsekretariatet tar seg av alle generelle saker og prosjekter som går på tvers av regionene. I de enkelte regioner ledes arbeidet av regionalkontorene som administreres av en direktør med en regionalkomité som styrende organ. Disse komiteene består av representanter for alle statene i regionen. Denne desentraliserte oppbygging av organisasjonen har gitt WHO stor elastisitet i sitt arbeid.
WHO er blitt en effektiv koordinator av både medisinsk grunnforskning og anvendt forskning i arbeidet mot tropesykdommer og andre epidemiske sykdommer, mot ernæringssykdommer, medfødte sykdommer, hjerte-kar-sykdommer og kreftsykdommer. WHO var ledende i arbeidet med å utrydde kopper (variola). I 1977 startet WHO sitt ambisiøse program Health for All by the Year 2000, som innebar økt satsing på primærhelse, opplysningsarbeid, ernæring, sikker vannforsyning, familieplanlegging, forebyggende helsearbeid og fremskaffelse av de viktigste medisiner. På 2000-tallet har WHO konsentrert arbeidet om bekjempelse av aids, samordning av arbeidet mot internasjonale epidemier og utbygging av varslingsrutiner.
Innenfor de enkelte medlemsstater legger ellers organisasjonen stor vekt på å gi råd om oppbygning og administrasjon av helsevesenet og yter betydelige bidrag til de svakerestående lands utdannelse av personell og tilretteleggelse av nasjonal forskningsinnsats.