beskyttelsesavdeling, opprinnelig en væpnet tropp som hadde til oppgave å være livvakt for Adolf Hitler; opprettet som egen avdeling 1925. Fire år etter fikk Heinrich Himmler ledelsen av styrken. Foruten den mer politimessige beskyttelse av ledende partifolk, fikk SS nå også til oppgave å overvåke andre partier samt å forebygge indre partirevolter i nazipartiet. Under den blodige Röhm-affæren 1934 spilte SS en fremtredende rolle; SA mistet sin innflytelse, mens SS fikk stadig økende makt og prestisje. Organisasjonen skulle være partiets elite, og var utpreget hierarkisk oppbygd. Medlemmene ble omhyggelig utvalgt, og det hersket streng disiplin. SS ble den mest ekstreme eksponent for nazistisk «raseideologi» og germanerkult, samtidig som den var førende i den politiske terror. I 1931 ble det opprettet en egen Sicherheitsdienst (SD), og 1933 fikk man de første militæravdelingene under Sepp Dietrich. I 1935 opprettet Hitler en spesiell SS-divisjon. Da Himmler 1936 ble innenriksminister, førte dette i praksis til at det tyske politiske politi ble underordnet SS (Sipo).
I 1939 kom de første SS-frontavdelingene, og 1940 ble de for første gang omtalt som Waffen-SS. Under den annen verdenskrig eksisterte tre forskjellige hovedgrupper av SS: 1) Allgemeine SS var rene partiavdelinger, delvis av sivil karakter, og hadde avleggere i andre land, bl.a. Germanske SS Norge fra 1942. 2) Waffen-SS, infanteri-, artilleri- og panserstyrker m.m., omfattet 1940 ca. 100 000 mann og var desember 1944 kommet opp i nesten 1 million, ca. halvparten frivillige. Ca. en tredjedel av styrken var «Volksdeutsche» fra ikke-tyske områder, og ca. 200 000 var frivillige fra forskjellige land i Europa. Mot slutten eksisterte til og med en muslimsk SS-avdeling (i Bosnia). 3) Sicherheitsdienst (SD) var et politisk overvåkingsorgan som også omfattet Gestapo.
De tyske konsentrasjonsleirene ble etter hvert administrert av SS. Det ble opprettet SS-Totenkopf-avdelinger som tok seg av vakthold og delvis administrasjon av fangeleirene. SS var også drivkraften bak de massedrapene på Østfronten i forbindelse nazi-Tysklands krig mot Sovjetunionen og Polen. Det ble organisert såkalte einsatzgrupper - grupper satt sammen av frivillige fra ulike SS-avdelinger, det tyske politiet og SD - som til sammen myrdet 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder). I Nürnbergdommen ble SS (i motsetning til SA) stemplet som en forbrytersk organisasjon.
Anbefalte lenker
- Artikkel om einsatzgruppene, i HL-senterets kunnskapsdatabase
- Artikkel om norske frivillige i Waffen SS, i Hl-senterets kunnskapsdatabase