Påskeopprøret

Påskeopprøret var et opprør mot det britiske styret i Irland i 1916. Bildet viser Dublin kort tid etter opprøret.

Av /NTB scanpix.
Påskeopprøret
Bare et brent skall var igjen av General Post Office, opprørernes hovedkvarter.
Av /National Library of Ireland.
Britiske soldater
Britiske soldater barrikaderer seg bak en rad med tønner under opprøret.
Påskeopprøret
Under påskeopprøret ble opprettelsen av en irsk republikk proklamert.
Av .

Påskeopprøret var et opprør i Irland i påsken 1916, rettet mot det britiske styret, som opprørerne hadde mål om å gjøre slutt på. Opprøret var hovedsakelig drevet av det irske republikanske brorskap (Irish Republican Brotherhood) og en militant organisasjon kalt irske frivillige (Irish Volunteers). Opprøret hadde støtte fra det republikanske Sinn Féin-partiet og andre mer ekstreme halvmilitære organisasjoner. Opprørerne tok kontroll over offentlige bygninger og proklamerte en irsk republikk.

Faktaboks

Også kjent som

irsk Éirí Amach na Cásca

engelsk Easter Rising, Easter Rebellion

Opprøret varte i seks dager, fra 24. til 29. april, men endte med at opprørerne måtte overgi seg. Til sammen ble nesten 500 mennesker drept, halvparten sivile. Fjorten opprørsledere ble etter kampene dømt til døden av de britiske myndighetene og henrettet.

Selv om påskeopprøret var mislykket, ble det et viktig symbol for kampen mot britisk styre i Irland, og ledet frem mot irsk selvstendighet i 1922.

Bakgrunn

De anti-britiske republikanske kreftene i Irland ønsket å utnytte britenes deltagelse i første verdenskrig. Republikanerne hadde kjempet for et eget parlament i Dublin (Home Rule, «hjemmestyre») siden 1870, og det britiske parlamentet hadde avvist to forslag til Home Rule i 1886 og 1893. I 1886 ble forslaget stoppet i Underhuset, mens det i 1893 ble stoppet av Overhuset i det britiske parlamentet. I 1911 ble Overhuset fratatt vetoretten, noe som førte til at tredje lovforslag til Home Rule ble vedtatt i 1912. Loven om et eget irsk parlament skulle implementeres i 1914, men ble utsatt grunnet første verdenskrig.

Opprøret ble planlagt av en gruppe innenfor den hemmelige nasjonalistiske organisasjonen Irish Republican Brotherhood (IRB) og ble utført av to uavhengige militser, Irish Volunteer Force (som senere ble IRA) og det sosialistiske Irish Citizen Army. De ble støttet av kvinneorganisasjonen Cumann na mBan (irsk «Kvinnerådet») og ungdomsorganisasjonen Na Fianna Éireann (irsk «Irlands krigere»).

Påskeopprøret ble planlagt som en landsdekkende aksjon, men ble stoppet da det tyske skipet som skulle frakte våpen til opprørerne, Aud, ble kapret av britiske styrker utenfor irskekysten. En av lederne, Eoin MacNeill, avblåste opprøret på grunn av dette, men ble utfordret av en annen gruppe innenfor ledelsen som ønsket å utføre planene til tross for tilbakeslaget. Som resultat av denne forvirringen ble opprøret begrenset til Dublin og omegn.

Kampene

Opprøret var ment å starte 1. påskedag, men ble utsatt til dagen etter. Opprørerne tok kontroll over offentlige bygninger og proklamerte en irsk republikk. Til tross for britenes deltagelse i første verdenskrig ble påskeopprøret kraftig slått ned. Med et mer avansert arsenal av våpen tok britene kontroll over Dublin og opprørene i løpet av en uke. Det endte i overgivelse av de irske opprørerne lørdagen etter. Opprøret varte i seks dager.

Følger

485 mennesker ble drept i påskeopprøret, og av disse var halvparten sivile. Mer enn 2 600 ble skadet i kampene mellom irske opprørere og britiske soldater. Fjorten av lederne, deriblant Patrick Pearse og James Connolly, ble henrettet.

Henrettelsene og den økte republikanske motstanden mot britisk tilstedeværelse i Irland, førte til at britene i praksis aldri senere var i stand til å regjere Irland. Den irske uavhengighetsbevegelsen fikk økt støtte, det republikanske partiet Sinn Féin vant fram i det neste parlamentsvalget i Storbritannia i 1918, og opprøret banet veien for Den irske uavhengighetskrigen, som varte fra 1919 til 1921. Påskeopprøret pekte dermed frem mot delingen av øya Irland i 1922, med opprettelsen av Irske fristat og et Nord-Irland som forble britisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg