bibelsk og felles semittisk personnavn som var vanlig i For-orienten i gammel tid, forekommer i mesopotamiske kilder fra 2000–3000-tallet f.Kr.
I Det gamle testamente
I Det gamle testamente bærer flere personer navnet Ismael. Best kjent er Abrahams sønn med slavekvinnen Hagar, omtalt i 1 Mos, den eponyme stamfaren til ismaelittene, og derved araberne; hans arabiske navn er Ismail. På samme måte som Abraham blir stamfar til de 12 israelittiske stammene er, ifølge den bibelske tradisjonen, Ismael stamfar til de tolv araberstammene (1 Mos 25,12–17). Muligens med ett unntak er de tolv navnene som oppregnes i 1 Mos 25 kjent fra utenombibelske kilder som navn på viktige arabiske stammer.
En annen Ismael er en judeisk hærfører omtalt i 2 Kong.