Intelligenspartiet var en gruppe av unge akademikere som i 1832 meldte seg ut av Studentersamfundet og dannet Det norske Studenterforbund. Årsaken til utmeldelsen var at man ville protestere mot de temmelig rå skikkene i tidens studentmiljø. I stedet ble «en renere og kyskere» livsførsel holdt opp som ideal. Blant medlemmene kan nevnes Anton M. Schweigaard, Johan S. Welhaven, Peter J. Collett og Frederik Stang.
Gruppen støttet fullt ut Welhaven i hans angrep på Henrik Wergelands diktning, som de mente var kunstnerisk lite gjennomarbeidet. De fant norskheten hos Wergeland og hans tilhengere skrytende og overdreven, og mente at det kulturelle fellesskap med Danmark ikke måtte brytes. Gruppens politiske grunnsyn var konservativt, og den stilte seg kritisk til tidens demokratiske bevegelser. Da således bøndene for alvor rykket inn i det politiske liv i Norge i 1830-årene, fant man denne utvikling betenkelig fordi den kunne føre til en maktreduksjon for det kulturbærende element som embetsstanden representerte.
Intelligenspartiet spilte en betydelig rolle i tidens norske idédebatt og politiske diskusjon, dets organ var i 1832–1834 tidsskriftet Vidar, og fra 1836 kom dets synspunkter frem i avisen Den Constitutionelle. De fleste av gruppens menn kom senere til å spille en meget sentral rolle i norsk åndsliv og politisk liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.