Antarctic Peninsula

Uttale
æntˈa:ktik pənˈinʃulə

Antarktiske halvøy, stor halvøy i Vest-Antarktis, sør for Sør-Amerika, mellom 63° og 75° s.br. Består for det meste av brekledde fjellkjeder, som er bygd opp av eruptive bergarter av samme type som i Andesfjellene i Patagonia og Chile. Høyeste topp er Mount Jackson; 3050 moh. Halvøya med omliggende øyer hører til de best undersøkte områder i Antarktis, og en lang rekke ekspedisjoner har i årenes løp arbeidet her.

Den første sikre oppdagelse av halvøya ble gjort av den amerikanske selfanger Nathaniel B. Palmer i 1820. I 1832 oppdaget den britiske selfanger John Biscoe Adelaide Island og Biscoe Islands utenfor vestkysten. Det har lenge vært uenighet om navnsettingen av området. Først i den senere tid er man blitt enige om å kalle hele halvøya Antarctic Peninsula, mens den sørlige del kalles Palmer Land og den nordlige del Graham Land.

Fra 1962 er Antarctic Peninsula en del av British Antarctic Territory.