Vokalharmoni er det at vokalene i stavelser som følger på hverandre må ha visse felles trekk, for eksempel at begge må være fremre eller begge må være bakre. På tyrkisk har man for eksempel flertallsformen ev-ler, 'hus', men kol-lar, 'armer'.

Vokalharmoni forekommer særlig i tyrkiske og visse finsk-ugriske språk. I norrønt og noen gammelsvenske målfører reguleres endevokalen i/e og u/o etter vokalharmoniske prinsipper, for eksempel norrøn dativ lande, men guði.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.