Vokalharmoni er det at vokalene i stavelser som følger på hverandre må ha visse felles trekk, for eksempel at begge må være fremre eller begge må være bakre. På tyrkisk har man for eksempel flertallsformen ev-ler, 'hus', men kol-lar, 'armer'.
Vokalharmoni forekommer særlig i tyrkiske og visse finsk-ugriske språk. I norrønt og noen gammelsvenske målfører reguleres endevokalen i/e og u/o etter vokalharmoniske prinsipper, for eksempel norrøn dativ lande, men guði.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.